Skal du søke jobb, gjelder det å kunne skryte litt av seg selv og det du er god på. Heldigvis lærte jeg denne kunsten allerede på barneskolen, da lærerinne Anne ba oss nevne noen ting vi var flinke til. Jeg satte i all beskjedenhet opp tre punkter: tegne, lese og leke.
For oss som er underlagt arbeidslivets krav og forventninger er søndagen snart den eneste dagen i uken som står igjen til fri forskning samt annen egenutvikling. Hvor herlig er det ikke da å oppleve at et moderat alkoholkonsum dagen i forveien kan føre til store oppdagelser.
For å forstå rekkevidden av mitt nyeste gjennombrudd må leseren sette seg kjapt inn i studentkoret Pirum og dets forhold til den såkalte Pirumbanken i Nidelven. Jeg lar Jon Egil Strand (Pirum-97 og -99) stå for innledningen:
I 1965 ble det i forbindelse med studenteruka startet et lite kor med utspring i Trondjems studentersangforening. Dette koret ble en slik suksess at det fortsatte som en fast gruppering med navn Pirum. Årene gikk, og Pirum utviklet seg til å bli et riktig så bra kor. I 1990 var det 25-årsjubileum og en høytidelig jubileumsmiddag ble avholdt på det tidvis tørre området midt i Nidelven, rett øst for Elgeseter bro. Middagen ble en minneverdig opplevelse, og Pirum kontaktet byens ordfører Marvin Wiseth for å spørre om de kunne få anektere dette landområdet av varierende areal. Marvin var til alles overraskelse svært positiv til den muntre ideen, og i forbindelse med UKA-91 ble landområdet offisielt døpt Pirumbanken. Det hele skjedde i en flott seremoni på Trondheim torg, med stor pressedekning. I skjøtet stod det at “Pirumbanken omfatter alt land som kommer til syne når Nidelven er på sitt laveste”. På immatrikuleringensdagen til universitetet holder nå Pirum hvert år en bedre middag på sin høyt elskede banke.
Pirumbanken er altså Pirums land, og vi er mer enn villige til å forsvare det med militære midler.
Så til siste nytt i saken: I min tråling av det gilde historieverket Norvegr kom jeg over følgende trondheimskart, tegnet etter bybrannen i 1681. Mennene bak kartet er Johan Caspar de Cicignon og Anthony Coucheron, kongens fremste menn hva gjaldt moderne byplanlegging og utformingen av militære forsvarsverk på den tiden. Det mest interessante i denne sammenhengen er selvfølgelig at Pirumbanken tydelig er tegnet inn, noe jeg ikke har sett på et kart over byen verken før eller siden. Kan dette tyde på at Pirumbanken en gang har vært for fast grunn å regne? I så fall vil det være rimelig å utvide herredømmet til også å gjelde flo, ja, kanskje til og med kreve byggetillatelse på området i overskuelig fremtid.
Fortsettelse følger.
Ny byplan for Trondheim etter brannen i 1681. Pirumbanken sees nederst, like til høyre for Elgeseter bro. Kilde: Statsarkivet i Trondheim.
En av O-fagstimenes største gleder var muligheten til å skrive det lærerinnen kalte “fantastiske fortellinger”, altså fri dikting. For min del endte det stort sett med handlingsmettede historier med sterke innslag av romfart og teknikk. Hvis vi bærer over med den svake rettskrivingen i eksempelet under, gir teksten uttrykk for opptil flere av mine barnslige gleder; fra en forkjærlighet for tallet åtte og kreative vokalkombinasjoner – gjerne med engelsklignende klang – til klare og tydelige tidsangivelser (husk at dette var lenge før tv-serien “24″ slo an). Jeg gir dessuten meg selv pluss i margen for en korrekt forståelse av avstandsbegrepet lysår, til tross for at den omtalte farten er en fysisk umulighet. U-båtscenen er ganske sikkert inspirert av legotemaet “Aquazone”, som var svært populært håndskrivende stund. Forøvrig finner jeg et fint driv i fortellingen, kanskje med unntak av en håndfull altfor krappe svinger her og der i handlingen. God lesing!
1. Saueklipping
Fantasifull tegning. Den forteller i grunnen alt.
Gjør den nå egentlig det?
2. Eidsvold bruk
Riktignok skal Eidsvoll bruk pusses opp til grunnlovsjubileet. Men det blir antagelig ikke i tråd med mine visjoner.
3. Russebil
Noen vil si jeg hadde vel høye forventninger til russetiden. Men hvem har ikke det?
Det beste med å gå på skolen var at jeg fikk skryt for alt mulig rart.
Kanskje flaks for meg at jeg tilfeldigvis likte å gjøre ting som skolen satte pris på?
Blindern får meg til å stille spørsmål. I utgangspunktet er det en god ting. Universitetet er opprettet nettopp for å stille de riktige spørsmålene, utarbeide de gode problemstillingene, og ikke minst svare på dem etter beste evne. Ofte er det første vel så vanskelig som det siste. De virkelig interessante spørsmålene har en lei tendens til å dukke opp når du minst venter det, og handler gjerne om helt andre saker enn pensum skulle tilsi. For eksempel på vandring gjennom universitetsområdet. Dette er mine spørsmål til campus Blindern:
Lærerinnen så med bekymring på tegningen. Han var jo stort sett en grei og pliktoppfyllende gutt. Og nå dette. Det var kanskje den mest voldsforherligende tegningen hun hadde sett hittil i år. Verst var likevel den åpenbart grunnløse påstanden om at verket var basert på fakta. Hadde gutten gått fra forstanden? Kanskje kunne hun se referanser til populære filmer som Star Wars og Terminator i planetnavnene, men plasseringen var like fullt riv ruskende gal. De hadde da vitterlig snakket om solsystemet i timene? Og tanksen – hvor kom den fra? Lærerinnen hadde vel aldri spilt gjennom level 1 i UN Squadron for Super Nintendo.
Et dilemma oppstod: Hva i all verden skulle hun skrive i margen? Tross alt var det et nitidig arbeide som var utført, umoralsk eller ei.Heldigvis visste lærerinnen råd. Hun trengte verken skryte av krigsscenen eller såre gutten ved å ta motivet ille opp. Kommentaren på motsatt side lød ganske enkelt:
Svært detaljert
…årets romjulsaktivitet er bygging av barndomshjemmet i lego. Venner og kjente kan kanskje til og med kjenne igjen personene på bildene.
I anledning lanseringen av Knotvangs kommunale blogg henter vi idag ut et minne om min egen hjembygd fra o-fagsboka – for hjemme er som kjent der hjertet er.
Øyer kommunes våpen er forøvrig ei hærder. Fra kommunens hjemmesider:
Hærdera er en ring av tre – helst einer – som ble brukt til å feste og stramme et reip rundt ei bør eller over et lass. Mer overført har hærdera funksjon som feste, som et hjelpemiddel til å binde sammen, aktualitet som motiv for en kommune.
