I 2005 utførte læringsforskerne Camilla Schreiner og Svein Sjøberg en spørreundersøkelse om barn og unges forhold til naturfag. Resultatet ble ikke overraskende at elevene puttet dette faget i en helt annen kategori enn typisk kreative emner som kunst, håndverk språk – eller “noe med film”. Jeg tror mange kjenner seg igjen i dette, nemlig vanskelighetene med å se realfag som et uttrykk for skaperevne, og lysten er derfor i ung alder større til å heller utdanne seg innen “noe med film”. Hvorfor sliter da norsk filmbransje øyensynlig like mye med det store gjennombruddet som det realfagene gjør?
