Lyst på en utfordring? Led læring!

Artikkel i Teknas studentmagasin nr 2/2011:

La oss først forestille oss en bedrift, for enkelhets skyld en produsent av ferdighus. Selskapet har mange unge og spennende ansatte, men kvaliteten på sluttproduktet er mildt sagt varierende. Flere av husene har åpenbare mangler, og noen raser til og med sammen bare du ser på dem. Arbeidsmiljøet er langt fra optimalt, og kollegiet kan oppføre seg ganske usympatisk mot hverandre. Av og til glimter de imidlertid til ved å levere riktig så flotte boliger. Din jobb er å gjøre bedriften til en sikker vinner. Helst i går.

Umiddelbart virker kanskje ikke denne oppgaven så fristende å ta fatt på, men som en analogi til lærerens jobb i klassen burde den anspore til engasjement hos alle og enhver. Sammenligningen av læring med husbygging er kanskje en overforenkling, men en elev som går ut av grunnskolen uten å kunne de fire regneartene skikkelig er minst like alvorlig som tak som faller ned. Det kan være mange årsaker til at en elev ikke lykkes, men bare én riktig innstilling til utfallet, nemlig at fiaskoen kan unngås. Skolen er ofte en avgjørende døråpner mot verden, og i så måte bærer du som lærer både æren og ansvaret for å være en av ungdommens viktigste portierer.

Likevel går ikke læreryrket for å være det mest prestisjetunge, og jeg skal ærlig innrømme at jeg selv føler behov for å utdype motivasjonen når folk spør hva jeg jobber med, et spørsmål der svaret altså er realfagslektor på en ungdomsskole, og den avgjørende drivkraften heter Teach First Norway. Dette er lederutviklingsprogram i regi av Oslo kommune og Statoil, bygget rundt en i seg selv krevende nok lærerjobb. Rett og slett en traineestilling for deg som ønsker å utgjøre en forskjell for elevene, realfagenes plass i samfunnet – og deg selv.

Det blir sagt at læreren er en av få yrkesutøvere som innehar et betydelig lederansvar fra dag én. Med denne antagelsen i bunn vil jeg åpenhjertig legge til at en ungdomsskoleklasse i fri dressur lett kan fremstå som bedriften fra helvete, jamfør innledningen. Forskjellen ligger i ledelse, rollemodeller som brenner for faget sitt og som er modig nok til å møte alle typer elever med interesse. Gjennom fulltidsjobb i skolen og annen ledertrening som TFN-programmet inneholder får du sosial og faglig kompetanse ingen andre arbeidsplasser kan gi, men som alle arbeidsgivere har bruk for, og Statoil står først i rekken til å invitere til jobbintervju.

I England og USA står lignende programmer høyt på listen over attraktive arbeidsgivere for nyutdannede. Den norske versjonen viderefører et tydelig internasjonalt perspektiv gjennom å åpne med et fem ukers sommerinstitutt i England. Det første året av prosjektet tar du dessuten praktisk-pedagogisk utdanning ved siden av jobben, mens lederutviklingsbiten dominerer år to. Med andre ord er det nok å henge fingrene i, men engasjementet har også en sterk sosial side, med for eksempel uformelle treff og hytteturer. Allsidigheten står således ikke tilbake for noe jeg har kastet meg med på tidligere, inkludert sivilingeniørstudier og lederstilling i UKA i Trondheim.

Rekruttering til det tredje kullet starter i september. Bli med å lede kunnskapsbygging!

Søknadsfristen for det tredje kullet av Teach First Norway er 18. oktober. Søk her.

Ny i “denna byen her”

Gjesteblogging for Aktiv i Oslo:

Du som leser dette tror kanskje jeg har fått en ydmyk henvendelse om å skrive en patriotisk uttalelse om Oslo. Det medfører ikke riktighet. ”Nå må innflytterne ta ansvar,” var beskjeden jeg fikk, ”skriv noe fint om denna byen her og det litt fort.” Som sagt, så gjort – og det med glede.

Som innflytter har jeg i løpet av det siste året nemlig rukket å bli svært glad i Oslo. Men jeg har altså fortsatt status som innflytter. Ikke bare gjennom denne bloggen, men også i navnet til det politiske ungdomslaget jeg er med i. Hvor lenge det er til jeg får søknaden om fast opphold som ekte osloborger innfridd vites ikke, ei heller hvem som egentlig godkjenner søknaden til syvende og sist, men forhåpentlig hjelper dette blogginnlegget meg et stykke på veien. Continue reading

Hva jeg driver med

Gjesteinnlegg på Teknas studentblogg februar 2011:

“Hva driver du med?” er en hendig oppstartsreplikk i sosiale sammenhenger. Når jeg selv svarer at jeg er realfagslærer er det mange som blir tydelig imponert – “Wow, så bra!” Hvis jeg også legger til at jeg jobber i ungdomsskolen får jeg gjerne en enda høyere stjerne i margen. “Oj, det er jo det verste av alt. Hadde nok aldri holdt ut det selv.” Jeg har til og med opplevd å få høre av en tilfeldig forbipasserende i en trapp at hun “digger det jeg gjør”. Altså på jobben. Det er klart slike uttalelser får meg til å føle at jeg gjør et viktig stykke arbeid.

Continue reading

Et skolepolitisk eventyr

Et skolepolitisk eventyr

Et skolepolitisk eventyr

 

 

Innlegg i Aftenposten Aften 8. februar:

 

Det var en gang en håndfull lokalpartier som hadde for lite å krangle om i skolepolitikken. – Osloskolen skal være landets beste, sa det ene. – Europas beste, sa det andre. – Verdens beste! sa et tredje. – Det er viktig at alle elevene har det bra så de raskt lærer å lese, skrive og regne, fortsatte nummer fire.– Jeg hadde det på tunga! skjøt et av de andre inn.

Continue reading

Den digitale flaskehalsen

Innlegg i Dagens Næringsliv 19. november:

I læreplanen for Kunnskapsløftet er digital kompetanse fastsatt som én av fem grunnleggende ferdigheter. Disse skal følges opp i alle fag, men som så ofte når samtlige ansatte har ansvaret er det i praksis få som trykker det til sitt bryst. Til tross for at tekstbehandler og regneark, informasjonssøk og nettvett i dagens samfunn er like viktig som å kunne bruke kopimaskin, mangler det på kunnskap både hos elever og lærere, noe vi ser i skjevfordelte resultater på ferdighetstester og ineffektiv bruk av hjelpemidlene.

Continue reading

Samfundets grunnfjell

Kronikk i Dusken 5. oktober av Torbjørn G Krøvel, UKEsjef 97, KLST 97-99 og undertegnede

Studentersamfundet fyller hundre år, og det er all grunn til å feire. Dette er festen ingen skal ha dårlig samvittighet for å vende tilbake til, for høyskolen gjorde oss bare til studerende, mens Samfundet fortsatt gjør oss til studenter. Likevel er det essensielt å huske at forut for festlighetene ligger et nytt sekel og venter, og hva disse skal inneholde er en nødvendig diskusjon i jubileumsåret. Ligger egentlig Samfundets fremtid dit det synes å være på vei?

Continue reading

Stjerner i øynene

Den Internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har søkt kommunen om å få bygge Midt-Norges svar på Hollywoods Walk of Fame, nemlig en stjerne på gaten for hver eneste mottager av Studentenes fredspris. Som Norges fremste studieby burde det ikke mangle på flere kreative byutviklingsforslag fra initiativrike studenter. Lokale medier uttrykker dessuten jevnlig store ambisjoner på Den gamle stads vegne. Hva er det som stopper Trondheim i å presentere et av Nordens mest spennende byrom?

Continue reading

Spør Adressa: Spøkelsestog?

Spørsmål fra meg: Jeg observerer med ujevne mellomrom et noe gammeldags diesellokomotiv krysse Stavne bru. Har også sett lokomotivet, som er rødt med gule striper, på Marienborg. Det merkelige er at toget alltid synes å kjøre frem og tilbake uten vogner. Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hva dette lokomotivet holder på med. Er det et spøkelsestog?

Svar fra Tore Løvaas: Di4, som lokene heter (det er bare 5 av dem), skal aller helst bare kjøres fra det best lydisolerte førerhuset i den ene ende. Derfor må de snus før de skal nordover igjen. For å slippe å bruke svingskiva kjøres de gjennom tunnelen til Leangen og rygger derfra til Trondheim S. (Underligere er det at tømmertog mellom Storlien og Skogn tar turen innom Trondheim – det har visstnok en helt annen forklaring.)

Ser man det.

Studenter i den gamle stad

Kronikk signert avtroppende og påtroppende UKEsjef i Adressa 4. mars:

2010 er det store jubileumsåret for kunnskapsbyen Trondheim. Både NTNU, Studentersamfundet og andre institusjoner i tilknytning til utdanningsmiljøet feirer hundre skapende år. Tanken er selvfølgelig å skape økt bevissthet rundt den stolte historien. Selv håper vi i begynnelsen av jubileumsåret at feiringen vil belyse kunnskapsbyens fremtid like mye som dens fortid.

Det er utvilsomt mange bragder å se tilbake i løpet av sekelet som har gått. For alt fra oljeeventyret og byggingen av landet til jazz i verdensklasse har kompetanse fra Trondheim vært avgjørende. Frem mot 2110 må imidlertid kunnskapsbyen definere seg selv på nye områder, i tillegg til å holde sine tradisjonelt sterke sider ved like. Jubileumsåret er en glitrende anledning til å sette fokus på fremtiden. Blir trondheimsstudentene som ressurs utnyttet på en best mulig måte?

Continue reading