Jeg spør min venn om hva en sommerdag er, og tenker selv på hvor behagelig det er å kunne sove så lenge jeg vil, våkne til skyfri himmel og en bugnende frokost på terrassen, kun avløst av ønsket om å ta seg en dukkert i havet, men ”vent litt” sier dem med flere somre på baken enn meg, sola kan godt få varme vannet enda en stund til, jeg legger meg i hengekøya og leser en krimbok i skyggen fra trærne, helt til vi ikke orker å vente lenger, vi river ned badetøyet fra tørkesnora, løper gjennom åkeren og ned på stranda, hvor vi hiver oss uti den svalende sjøen, der saltet får vannet til å bruse og håret til å stivne når vi først legger oss for å lufttørke på svaberget, med svakt parfymert solkrem over hele oss, ikke før det er middagstid går vi opp til hytta igjen, til koteletter, friske grønnsaker og potetsalat, med is og jordbær til dessert, og enda er ikke dagen slutt, vi spiller krokett og ror gummibåten rundt i bukta, kanskje tar vi også frem det gamle brettspillet fra i fjor når mørket faller på, vi triller terning til søvnen tar oss, men det er høyst frivillig, og når jeg kan forbinde all denne herligheten med ett og samme døgn, lurer jeg fælt på hva min venn har å tilføye.
- Det mest presise svaret er vel en dag med høyere maksimaltemperatur enn 25 grader. Denne definisjonen er for øvrig internasjonal.
Min venn er meteorolog.
