En sommerdag

Jeg spør min venn om hva en sommerdag er, og tenker selv på hvor behagelig det er å kunne sove så lenge jeg vil, våkne til skyfri himmel og en bugnende frokost på terrassen, kun avløst av ønsket om å ta seg en dukkert i havet, men ”vent litt” sier dem med flere somre på baken enn meg, sola kan godt få varme vannet enda en stund til, jeg legger meg i hengekøya og leser en krimbok i skyggen fra trærne, helt til vi ikke orker å vente lenger, vi river ned badetøyet fra tørkesnora, løper gjennom åkeren og ned på stranda, hvor vi hiver oss uti den svalende sjøen, der saltet får vannet til å bruse og håret til å stivne når vi først legger oss for å lufttørke på svaberget, med svakt parfymert solkrem over hele oss, ikke før det er middagstid går vi opp til hytta igjen, til koteletter, friske grønnsaker og potetsalat, med is og jordbær til dessert, og enda er ikke dagen slutt, vi spiller krokett og ror gummibåten rundt i bukta, kanskje tar vi også frem det gamle brettspillet fra i fjor når mørket faller på, vi triller terning til søvnen tar oss, men det er høyst frivillig, og når jeg kan forbinde all denne herligheten med ett og samme døgn, lurer jeg fælt på hva min venn har å tilføye.

- Det mest presise svaret er vel en dag med høyere maksimaltemperatur enn 25 grader. Denne definisjonen er for øvrig internasjonal.

Min venn er meteorolog.

Den grundige frisøren

Novelle

-       Hvordan kan jeg hjelpe deg da?

Frisøren var en eldre herre jeg ikke hadde sett før. Ikke overraskende var han velfrisert og enkelt kledd. Måteholden. Hvorfor det siste virket selvfølgelig kunne jeg ikke si. Det var en av de få eldre mannlige frisørene jeg hadde møtt.

I stedet for å svare enkelt, ”kort rundt ørene og i nakken, for så vidt også på toppen, dog ikke maskinkort siden jeg liker å kunne forme det litt”, bestemte jeg meg for å gi ham en utfordring.

-       Jeg lurer på hvorfor det er så dyrt å klippe seg her til lands.

Den gamle mannen tenkte seg om.

-       Det er fordi vi skal kunne leve av yrket vårt. Hva slags frisyre vil du ha?

Jeg ønsket å være like ettertenksom i replikken og spurte hvilken sveis han drømte om å lage.

-       Det blir som å velge en favoritt blant egne barn. Men jeg liker å forme hår etter fotografier. Har du en modell du kunne tenke deg å se ut som?

Han pekte på en haug med blader under bordet og jeg bladde opp i et tilfeldig magasin. Der fant jeg et bilde av en kjent amerikansk skuespiller.

-       Hva med dette?

-       Midt i blinken.

Frisøren brettet bladet opp foran oss, og dermed kunne alle at jeg drømte om å se ut som en filmstjerne.

-       Kunne du utdypet påstanden nærmere?

-       At frisyrene er mine barn, mener du?

-       Nei, hvordan det går an å overleve som rimelig frisør i utlandet, men ikke i Norge.

-       Ja visst. La meg fortelle historien om bygda som levde av å klippe hår.

Continue reading

Hel ved

Farfar jobbet i skogen. Jeg bruker fortidsformen fordi det til slutt ble hans bane. Han fikk et tre over seg. Eller det vil si, et helt tre var det ikke. Det var en kabbe. Som han mistet på foten da han bar den fra vedkurven til ovnen. Og han døde ikke før mange år senere.

Når jeg likevel sier det var dette som ble hans skjebne er det fordi vedhogst betød så mye for farfar. Ikke alt selvfølgelig, kone og barn var etter alle solemerker viktigere, men dernest kom veden. Farfar så ikke skogen for bare trær. Han så ved. Overalt.

”Dette kan det bli fin fyring av,” kunne han sin mens han dro et fallent tre ut av krattet, ”bare det får tørke ut sesongen.”

Continue reading

Valgkamp

Den står kanskje ikke på lista over hundre anbefalte tiltak for partiet, men blant alle undervurderte sjangere er det vel nå på høy tid å slå et slag for valgkampnovellen. Bruk stemmeretten!

Han stod i regnet med en siste rose i hånda, men ingen spesielle å gi den til. På fortauet hastet folk forbi under paraplyene sine, og bilene var ikke nådige der de passerte i hensynsløs fart. Flere ganger måtte han trekke helt inn på gresset for å unngå vannspruten. Trikken oppførte seg ikke bedre, men en dusj for fellesskapet kunne han saktens tåle. Da var det verre med egoistene som satt alene i vogna si.

Continue reading

Jeg traff nordmenn igjen

Jeg traff nordmenn igjen på flyplassen
Så lang kø er det ikke i Norge, sa de

Jeg traff nordmenn igjen på flyet
Det går fint så lenge bare jeg har med for mye bagasje, sa de

Jeg traff nordmenn igjen på bussen
Nå har det kommet til oss også, sa de

Jeg traff nordmenn igjen i byen
Sånt skjer ikke her, sa de

Så skjedde det
Vi lar oss ikke true til taushet, sa de
Det var da jeg traff nordmenn igjen

Et skolepolitisk eventyr

Et skolepolitisk eventyr

Et skolepolitisk eventyr

 

 

Innlegg i Aftenposten Aften 8. februar:

 

Det var en gang en håndfull lokalpartier som hadde for lite å krangle om i skolepolitikken. – Osloskolen skal være landets beste, sa det ene. – Europas beste, sa det andre. – Verdens beste! sa et tredje. – Det er viktig at alle elevene har det bra så de raskt lærer å lese, skrive og regne, fortsatte nummer fire.– Jeg hadde det på tunga! skjøt et av de andre inn.

Continue reading

Melkemaskinen

- Det henger ikke på greip, sier Ola.

Han skuler mot horisonten, men det er ikke trafikkbildet som trekker av diskusjonen der vi kjører mot kroa. Det er underlaget. Veien. Dekket.

- Her bor vi i verdens rikeste land, i hvert fall når vi ser bort fra en og annen velfødd sjeik nedi Østen, og så har vi ikke engang råd til skikkelige veier. Se her!

Continue reading