Dager du ikke glemmer

Noen dager glemmer du aldri. Jeg husker fortsatt kompisen min Kristian og jeg komme hjem fra skolen 11. september 2001 , og bli møtt med mors kommentar om “en stor flyulykke i New York”. Den ettermiddagen ble tilbrakt foran fjernsynet, og resten av historien kjenner vi.

Snaue ti år etter, 22. juli 2011, sitter jeg på Flytoget inn til Oslo etter å ha vært  på ferie i Europa. Via en tekstmelding fra en kompis får jeg høre om en eksplosjon i sentrum, og at situasjonen er kaotisk. Sidemannen min på buss for tog fra Lillestrøm sier at “nå har det kommet til oss også”. Utrykningskjøretøy farer forbi, og fra bykjernen stiger røyk. På 31-bussen (innrømmer at jeg bevisst unngikk t-banen, vel så mye fordi jeg var usikker på om den gikk som normalt) står jeg ved siden av departementsansatte som har fått beskjed om å dra hjem. Politisperringer og knuste ruter preger tverrgatene ved Youngstorget. Vel hjemme får jeg endelig tilgang til nyheter på nett. Løpende oppdateringer om terror er nesten ikke til å tro, men uvirkelig blir det først når de meldes om skyting fra AUFs sommerleir på Utøya.

Jeg skal være så ærlig å si at jeg av og til har sittet på t-banen og tenkt på faren for en terroraksjon mot Norge. Den reelle frykten, samme hvor liten, har uansett vært mye større enn den faktiske risikoen for å bli rammet, og det gjelder fortsatt, uten at det hjelper dem som idag er blitt uskyldige ofre. Mine tanker går til dem og deres pårørende. Norge er et åpent samfunn med engasjementer i konfliktområder som Afghanistan og Libya, terrormistenkte ble arrestert av PST ifjor og balladen om Mullah Krekar er alle saker som på en eller annen måte vist at det globale trusselbildet også gjelder vårt lille samfunn. Årsaken bak dagens aksjoner er ikke bekreftet og har kanskje ingenting med ovenstående momenter å gjøre, men den generelle erkjennelsen gjelder fremdeles.

I den store uvissheten som følger må hovedbudskapet være å beholde fatningen. Det er stort sett ikke farlig å gå ut døra, verken i Oslo, New York eller de fleste andre steder på kloden. Frykten er terrorens fremste våpen, og samtidig det enkleste å uskadeliggjøre med tanken. Mennesker med onde hensikter må ikke få gjøre som de vil fordi de kan kunsten å manipulere andre.

1, 2, 5, 6

Hallvard Ystad fremsetter mange gode argumenter for eksamen med ekstern sensor i sin kronikk om virkelighetsnær vurdering (Aftenposten 1. juni). Det er imidlertid verdt å påpeke hvilke utfordringer en lærer i norsk skole har i arbeidet med såkalt objektiv vurdering.

Vurderingen skal som kjent sammenligne faktisk og ønsket læringsutbytte, det vil si elevens kompetanse i forhold til læreplanens mål. Planen for Kunnskapsløftet presenterer vide målsettinger som den enkelte lærer må bryte ned til konkrete læringsmål for timene. Bruken av verb avgjør gjerne læreplanmålenes taksonomiske nivå, og dermed hvilken karakter de gjenspeiler. For eksempel krever det å ”vurdere” at eleven ligger på det høyeste kompetansenivået, eller karakterene 5 og 6. Med andre ord antyder læreplanen at enkelte mål i utgangspunktet er uoppnåelige for elever som ikke er i stand til mer enn reproduksjon av kunnskap (karakteren 2). I mangel av tydeligere minstekrav vil vurdering av disse elevene alltid avdekke manglende kompetanse, og i liten grad gi dem motivasjon gjennom mestring.

Continue reading

Ny i “denna byen her”

Gjesteblogging for Aktiv i Oslo:

Du som leser dette tror kanskje jeg har fått en ydmyk henvendelse om å skrive en patriotisk uttalelse om Oslo. Det medfører ikke riktighet. ”Nå må innflytterne ta ansvar,” var beskjeden jeg fikk, ”skriv noe fint om denna byen her og det litt fort.” Som sagt, så gjort – og det med glede.

Som innflytter har jeg i løpet av det siste året nemlig rukket å bli svært glad i Oslo. Men jeg har altså fortsatt status som innflytter. Ikke bare gjennom denne bloggen, men også i navnet til det politiske ungdomslaget jeg er med i. Hvor lenge det er til jeg får søknaden om fast opphold som ekte osloborger innfridd vites ikke, ei heller hvem som egentlig godkjenner søknaden til syvende og sist, men forhåpentlig hjelper dette blogginnlegget meg et stykke på veien. Continue reading

Ny giv?

For to uker siden deltok jeg på Kunnskapsdepartementets Ny giv-konferanse. Ny giv er en større nasjonal satsing for å bekjempe frafallet i norsk skole, og et av tiltakene er en tryggere overgang mellom ungdomsskole og videregående. På konferansen fikk vi oppfrisking i alternative undervisningsmetoder for tiendeklassinger som har gått ni og et halvt år på skolen uten å ha lært noe særlig om tall og bokstaver. Fra min egen skole deltok også en kollega med betydelig lenger fartstid i lærerykret enn meg selv. Paradoksalt nok satt vi der begge, etter henholdsvis drøye førti og snaut ett år i skolen, med følelsen av å ha vært på disse samlingene mange ganger før. Det sier mye om malen for kompetanseutvikling i norsk skole, og det er grunn til kritiske spørsmål rundt hvorfor resultatene uteblir. Dette er spørsmål alle som jobber med skole, fra departement til klasseromsgulv, lurer på.

Continue reading

Et skolepolitisk eventyr

Et skolepolitisk eventyr

Et skolepolitisk eventyr

 

 

Innlegg i Aftenposten Aften 8. februar:

 

Det var en gang en håndfull lokalpartier som hadde for lite å krangle om i skolepolitikken. – Osloskolen skal være landets beste, sa det ene. – Europas beste, sa det andre. – Verdens beste! sa et tredje. – Det er viktig at alle elevene har det bra så de raskt lærer å lese, skrive og regne, fortsatte nummer fire.– Jeg hadde det på tunga! skjøt et av de andre inn.

Continue reading

Lokal vs nasjonal læreplan

I læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) er målene for opplæringen presentert som såkalte kompetansemål etter 4.. 7. og 10. trinn. Disse er ganske vidløftige, og et eksempel fra naturfag kan være:

Beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding

Alle skoler må selv bryte disse store kompetansemålene ned til mer overkommelige læringsmål for timen. På Rommen har for eksempel det ovenstående målet blitt konkretisert ned til blant annet:

Kunne liste opp de sju livsprosessene og gi eksempler på levende og ikke-levende ting med bakgrunn i disse

Valget av verb er viktig fordi det avgjør på hvilket taksonomisk nivå elevene skal prestere. Det “å liste opp” og “gi eksempler” uttrykk for lavt/middels taksonomisk nivå fordi det handler om å reprodusere kunnskap/til en viss grad bruke den heller enn å vurdere og skape nye ideer. Det er kritisk med en god balanse mellom ferdighetsnivåene i læringsmålene for at undervisningen ikke skal bli for lett eller krevende.

Continue reading

Nasjonale prøvelser

Jeg så en gang et TED-foredrag om progresjon i matematikkundervisningen. Opplæringen ble presentert som en pyramide, der fundamentet var de fire regneartene som alle elevene burde lære seg, mens toppen representerte kalkulus – det ubestridte høydepunktet i faget på universitetsnivå. Ingen stiller spørsmålstegn ved nytten av relaterte vekstrater og verktøyets kraft i realfagene, men i foredragsholderen hevdet likevel at i det digitale samfunn burde statistikk vært toppen av kunnskapsfjellet. Jeg er enig. Mange beslutninger baserer seg i overveiende grad på statistikk, ikke minst i dataverdenen. Selv om vi på individnivå kan ta en rekke overraskende og irrasjonelle valg, er det viktig å tenke seg nøyere om når felles løsninger skal utarbeides. Ikke minst i skolen, der grepene vi gjør absolutt bør ha rot i korrekt tolkning av tallmaterialet.

Continue reading

Heldigital kommunikasjon med det offentlige

Kommentar på Fornyings- og IKT-bloggen til FAD:

1 og 2. Ja til det papirløse samfunn – så langt det er praktisk mulig. Selv har jeg vokst opp i IT-samfunnet, og synes alle elektroniske tjenester jeg sparer tid på er gull. Men jeg vet selvfølgelig at dette synspunktet ikke gjelder alle – for eksempel min mor. En overgangsperiode er åpenbart nødvendig.

3. Tror det offentlige ville tjent på å tilby enklere informasjon om utvalgte temaer, for eksempel gjennom instruksjonsvideoer. Selv finner jeg i hvert fall slike filmer både effektive og lærerike.

Her om dagen skulle jeg for eksempel sette meg inn i merverdiavgiftsreglene, noe som krever ganske mye leting i avanserte regelverk, til tross for at jeg bare måtte finne ut av prinsippet med inngående og utgående mva. En instruksjonsvideo som i lenkene under kunne antagelig spart Skatteetaten for mange feilrapporteringer og kundespørsmål hver år (lenken handler om pensjon):

Saving for retirement

4 og 5. Jeg skulle ønske offentlige tjenester på nett hadde større brukertilpasning. På de fleste sidene med offentlig informasjon må du idag bla deg ganske langt ned i menyene for å finne akkurat det du leter etter. Sosiale medier og nyhetsmedier har etter hvert blitt mye flinkere til å la brukeren definere sine egne behov og interesseområder.

Norge.no viser gode tendenser med søkeordskyen (hva folk flest søker etter) og tips til etater når du oppgir bostedskommune, men jeg mener fremtiden ligger i ytterligere spissing. Det burde være mulig å legge inn både bosted, alder, yrke og interesser, slik at et nettsted som norge.no i utgangspunktet viser deg mest mulig relevant informasjon.

Ingen innbyggerne i Norge trenger info om alle offentlige tilbud til enhver tid. Skoleelever forholder seg ikke til Skatteetaten, men vil vite om fritidstilbud. Eldre mennesker har andre ønsker. Økt brukertilpasning kunne i tillegg brakt mer skjulte tiltak som er ment til å inspirere, for eksempel diverse støtteordninger, og disse kunne med fordel blitt bedre markedsført.

Sist, men ikke minst, forstår jeg ikke hvorfor alle kommuner, fylker og offentlige etater skal ha hver sine maler for nettsidene sine. En mer helhetlig mal ville gjort det enklere å navigere mellom enhetene.

Norsk offentlighets julekalender 2010, 1.-6. desember

Etter iherdig tråling av nettstedet regjeringen.no vil jeg hver dag frem til jul presentere det beste av hva staten har å by på av råd, utvalg og tilsyn. Det skjer mye mer i offentlighetens kulisser enn vi skulle tro. Den daglige oppdateringen foregår på Facebook, men frykt ikke: hver uke vil jeg samle trådene her i bloggen. Kos dere med Norsk offentlighets julekalender 2010!

Adventshilsen fra Torgeir,
formann i styret for Norsk utvalgstilsynsråd

Continue reading