Spørsmål og svar om sex og samliv

En av naturfaglærerens viktigste oppgaver er å lære den oppvoksende slekt om de tekniske sidene ved seksualiteten. Fra min egen ungdomstid husker jeg stort sett bare formaningen om at vi ikke skulle drikke og ha sex samtidig. I håp om større læringsutbytte lot jeg elevene spørre anonymt om hva de lurte på, og svarte siden etter beste evne. Jeg innrømmer å ha juksa litt rundt på Wikipedia og lignende, rett og slett fordi jeg ikke alltid visste hvordan jeg skulle formulere svarene på en anstendig måte. Dokumentet har siden gått sin seiersgang blant elever og lærere, og nå er det bloggens tur.

Les og lær!

Continue reading

Hva skal du egentlig ha i deg?

Det er sikkert flere enn meg som har latt seg inspirere av det siste lærerrekrutteringsstøntet, der en trøtt ungdomsskoleklasse brått blir vekket av en profesjonell dramatisering av Peer Gynt i norsktimen. Budskapet er at gode lærere gjør faget levende, og er en del av en større rekrutteringsstrategi i regi av GNIST, et partnerskap hvor både staten, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner er med.

GNIST har tidligere brukt kraftigere virkemidler enn dette, for eksempel skildringen av samfunnets undergang i form av en oppvoksende slekt uten håp og ambisjoner. Felles for alle fremstøtene er at de spinner rundt spørsmålet “Har du det i deg?”, underforstått den uhåndgripelige X-faktoren du trenger for å lykkes som lærer. Yrket omtales i fortsettelsen rettmessig som verdens viktigste yrke (les: et av flere) - eller fineste som det heter i førskolesammenheng.

Behovet for å fremstille læreren som en helt er selvfølgelig ikke en løs idé fra det aktuelle PR- eller reklamebyråets side. Alle synes etter sigende at lærere gjør en viktig jobb, men samtidig er det visst noe stakkarslig over denne figuren, i hvert fall slik han eller henne stort sett blir presentert i fiksjonen. Ta Walter White for eksempel. Hovedpersonen i tv-serien Breaking Bad er en overkvalifisert kjemilærer som av en eller annen grunn havnet i high school heller enn industrien. I løpet av serien blir han flere ganger konfrontert med sin skjebne, og da har han attpåtil fått en kreftdiagnose som får ham til å leve livet på feil side av loven.

Continue reading

Torgeirs O-fagsbok: Afrika

Når du jobber som lærer er det ikke fritt for at du tenker tilbake på din egen skolegang, at noe faktisk var bedre før, eller i det minste at du selv var hakket mer ivrig i tjenesten enn facebookgenerasjonen. Slike opplevelser har begrenset nytteverdi all den tid de bare er gjort av undertegnede for lenge siden. Som barn og ungdom har du et ganske annet verdensbilde enn de voksne, enten det skyldes manglende erfaring eller ufullstendig kognitiv utvikling.

Det som utvilsomt var bedre før er at vi la masse arbeid ned i skolebøkene våre, og da spesielt O-fagsboka. Orienteringsfag, altså samfunnsfag og naturfag i ett, har for lengst havnet på fagdidaktikkens skraphaug, men vi som fikk gleden av å bivåne denne Pandoras eske av et skolefag fra orkesterplass føler etter sigende en viss nostalgi knyttet til emnet. Det har sågar blitt skrevet både bøker og laget radioprogram rundt fenomenet.

Continue reading

Ordbok for etatsansatte

Som diskutert på forrige generalforsamling i skole-Norge. Aldri vedtatt.

Ansvarsfraskrivelse
Se rundskriv

Baseskole
Den sekulariserte verdens svar på religiøs privatskole, altså fundamentalistisk skoleutforming trumfet gjennom med flyktige prinsipper heller enn sunn fornuft.

Boikott
Gjøremål unngått med god samvittighet i mangel av effektive sanksjoner. Eks ”Han b. kopieringsundersøkelsen fordi den ikke virket relevant for hans arbeidshverdag.”

Kopimaskin
Se også Bibelens 2. Mos kap 20 pkt 1

Matpakke
Noe av det som gjør nordmenn til nordmenn.

Måne
Yndet betegnelse på mestringsgruppe av elever, opprettet for å skape nok forvirring til at ingen skjønner at elevene egentlig blir delt i mestringsgrupper.
Se også sangteksten “M. og sol, skyer og vind, og blomster og trær…”

Overhead
Den analoge forløperen til presentasjonsverktøyet Powerpoint, bare mye bedre ved bruk av brøkbrikker. Dessverre vet ingen lenger hvor den står.

Paradoks
Selvmotstridighet, jf forskning som viser at de som er flinkest på skolen fra før også er best til å nyttiggjøre seg tilpassing av opplæringen, og dermed øker sitt forsprang.

Prestasjon
Utført arbeid. Kan være sterk eller svak.
Se også trynefaktor (vedlegg)

Pålegg
Et stykke arbeid du egentlig ikke skjønner hvorfor du skal gjøre, men som du risikerer å miste jobben av å boikotte.
Se også matpakke

Powerpoint
Grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og snakking.
Se også overhead

Rundskriv
Se ansvarsfraskrivelse

Sterk
Samlebetegnelse på flinke, pene og vellykkede mennesker. Tydelig tegn på velstående foreldre.

Svak
Kortversjon av ”ujevnt intelligenshistogram”, mao en eufemisme for folk vi ellers kunne kommet i skade for å kalle dumme.

Tilpasset opplæring
Proporsjonal sammenheng mellom utfordringer og evner, skal visstnok utjevne forskjeller i samfunnet.
Se også paradoks

Vikar
Koster penger, funker aldri.
Se også kopimaskin

Lyst på en utfordring? Led læring!

Artikkel i Teknas studentmagasin nr 2/2011:

La oss først forestille oss en bedrift, for enkelhets skyld en produsent av ferdighus. Selskapet har mange unge og spennende ansatte, men kvaliteten på sluttproduktet er mildt sagt varierende. Flere av husene har åpenbare mangler, og noen raser til og med sammen bare du ser på dem. Arbeidsmiljøet er langt fra optimalt, og kollegiet kan oppføre seg ganske usympatisk mot hverandre. Av og til glimter de imidlertid til ved å levere riktig så flotte boliger. Din jobb er å gjøre bedriften til en sikker vinner. Helst i går.

Umiddelbart virker kanskje ikke denne oppgaven så fristende å ta fatt på, men som en analogi til lærerens jobb i klassen burde den anspore til engasjement hos alle og enhver. Sammenligningen av læring med husbygging er kanskje en overforenkling, men en elev som går ut av grunnskolen uten å kunne de fire regneartene skikkelig er minst like alvorlig som tak som faller ned. Det kan være mange årsaker til at en elev ikke lykkes, men bare én riktig innstilling til utfallet, nemlig at fiaskoen kan unngås. Skolen er ofte en avgjørende døråpner mot verden, og i så måte bærer du som lærer både æren og ansvaret for å være en av ungdommens viktigste portierer.

Likevel går ikke læreryrket for å være det mest prestisjetunge, og jeg skal ærlig innrømme at jeg selv føler behov for å utdype motivasjonen når folk spør hva jeg jobber med, et spørsmål der svaret altså er realfagslektor på en ungdomsskole, og den avgjørende drivkraften heter Teach First Norway. Dette er lederutviklingsprogram i regi av Oslo kommune og Statoil, bygget rundt en i seg selv krevende nok lærerjobb. Rett og slett en traineestilling for deg som ønsker å utgjøre en forskjell for elevene, realfagenes plass i samfunnet – og deg selv.

Det blir sagt at læreren er en av få yrkesutøvere som innehar et betydelig lederansvar fra dag én. Med denne antagelsen i bunn vil jeg åpenhjertig legge til at en ungdomsskoleklasse i fri dressur lett kan fremstå som bedriften fra helvete, jamfør innledningen. Forskjellen ligger i ledelse, rollemodeller som brenner for faget sitt og som er modig nok til å møte alle typer elever med interesse. Gjennom fulltidsjobb i skolen og annen ledertrening som TFN-programmet inneholder får du sosial og faglig kompetanse ingen andre arbeidsplasser kan gi, men som alle arbeidsgivere har bruk for, og Statoil står først i rekken til å invitere til jobbintervju.

I England og USA står lignende programmer høyt på listen over attraktive arbeidsgivere for nyutdannede. Den norske versjonen viderefører et tydelig internasjonalt perspektiv gjennom å åpne med et fem ukers sommerinstitutt i England. Det første året av prosjektet tar du dessuten praktisk-pedagogisk utdanning ved siden av jobben, mens lederutviklingsbiten dominerer år to. Med andre ord er det nok å henge fingrene i, men engasjementet har også en sterk sosial side, med for eksempel uformelle treff og hytteturer. Allsidigheten står således ikke tilbake for noe jeg har kastet meg med på tidligere, inkludert sivilingeniørstudier og lederstilling i UKA i Trondheim.

Rekruttering til det tredje kullet starter i september. Bli med å lede kunnskapsbygging!

Søknadsfristen for det tredje kullet av Teach First Norway er 18. oktober. Søk her.

Motivasjonsforedrag

I helga holdt jeg et foredrag om motivasjon for studentledere som deltok på Studentsamskipnaden i Trondheim sin frivillighetskonferanse. Det er alltid gøy å treffe dem som legger ned en ekstra innsats for studentorganisasjonene, Samfundet, linjeforeninger og andre, og se hvor opptatt de er av å gjøre en god jobb. Selv har jeg fått mange erfaringer gjennom slike verv som jeg fortsatt har stor glede av.

Jeg fikk også med meg programslippet til UKA-11, og gratulerer gjengen med en spennende festival på trappene!

En høyere enhet

Matte kan være vanskelig. Jeg ser det. Ikke minst som ungdomsskolelærer i faget opplever jeg elevenes frustrasjon når det ikke får det til, og til tross for at jeg kanskje ikke strevde med akkurat de samme vanskene selv, så vet jeg godt fra universitetsnivå hvordan det er å stange hodet i veggen.

Noen problemer har en merkelig tendens til å gå igjen. For eksempel grunnleggende brøk- og prosentregning. Det er mye i pensum som objektivt sett er vanskeligere enn dette, men likevel vender de stadig tilbake som helvetesemnene for ungdommen. En annen kjempeutfordring er enheter, altså tallenes praktiske betydning, og på det feltet har jeg derfor et aldri så lite revolusjonsforslag.

Continue reading

Mitt første år som lærer i Osloskolen

Tittelen er ikke min, men hentet fra en artikkel i Bedre skole nr 3/2010. Der skriver en lærer i Osloskolen om sitt første år i jobben, og nå er det min tur til å se tilbake på denne perioden. Gjennom skoleåret har jeg skrevet mange innlegg om skole og utdanning, men jeg skal ikke sitere disse nå. I stedet skal jeg hente tanker fra en tekst jeg skrev på denne tiden ifjor, en forventningsavklaring rundt praktisk-pedagogisk utdanning, og kikke på hvordan ting har gått i lys av denne.

Continue reading

IKT i skolen

IKT i skolen åpner for nye måter å lære på, men hvordan vi best utnytter mulighetene er gjenstand for stadig diskusjon fra et fagdidaktisk synspunkt. Spørsmålet er hvorvidt bruk av digitale verktøy styrker elevenes fagkompetanse, digitale kompetanse eller begge deler. I løpet av mitt første år som lærer har jeg brukt et bredt utvalg digitale læringsressurser, og vil gjerne dele noen erfaringer.

En definisjon av digital kompetanse kan være:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn (Erstad, 2005: Digital kompetanse i skolen)

Kompetanseformen kan videre grovinndeles i hovedferdighetene informasjonssøk, nettvett og produksjon av digitale tekster. Dette gjør digital kompetanse til en av de mest sentrale forutsetningene for læring i det moderne samfunn, noe lærere åpenbart må ta på alvor i utformingen av sine læringsopplegg.

Continue reading