<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Ukebladet</title>
	<atom:link href="http://torgeir.blog.com/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://torgeir.blog.com</link>
	<description>Torgeir Bryge Ødegården</description>
	<lastBuildDate>Sun, 20 May 2012 21:58:23 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.2-bleeding</generator>
	<atom:link rel='hub' href='http://torgeir.blog.com/?pushpress=hub'/>
		<item>
		<title>Hvis Norge, rent hypotetisk sett (!), var som Molde</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/05/20/hvis-norge-rent-hypotetisk-sett-var-som-molde/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/05/20/hvis-norge-rent-hypotetisk-sett-var-som-molde/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 20 May 2012 21:58:23 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[Humor]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=855</guid>
		<description><![CDATA[Alt gikk så bra i Norge. Landet var nok en gang kåret til sesongens beste land å leve i. Men så ble livet brått snudd på hodet. Alle visste at statsminister Jens Stoltenberg hadde ambisjoner om en toppjobb i FN, &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/05/20/hvis-norge-rent-hypotetisk-sett-var-som-molde/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Alt gikk så bra i Norge. Landet var nok en gang kåret til sesongens beste land å leve i. Men så ble livet brått snudd på hodet.</p>
<p>Alle visste at statsminister Jens Stoltenberg hadde ambisjoner om en toppjobb i FN, men da Romerikes Blad meldte at Regjeringens privatfly lettet fra Gardermoen med sjefen om bord, var panikken et faktum. CNN kunne dessuten bekrefte at kursen var satt mot New York.</p>
<p>I intervju med NRK ble Kongen svar skyldig. Han hadde godtatt at Stoltenberg snakket litt med FN, men nå ble han usikker på om dette var en tabbe. Folk som snakket sammen hadde som kjent skapt politisk rabalder før, men Kongen hadde på ingen måte sett for seg dette oppstyret.</p>
<p>Så kom pressemeldingen fra Helge Lund.</p>
<p>Lund hadde sendt statsministeren tre spørsmål per SMS. Det første var: Blir du generalsekretær i FN hvis du får tilbud om jobben? Det andre var: Tar du med deg Ola Borten Moe hvis du drar? Og sist, men ikke minst: Kan jeg få lete etter olje i Sør-Kina-havet? Siden statsministeren ikke svarte, kanskje ikke så rart med tanke på at han var ute og fløy, tolket Lund dette som ja, for den som tier samtykker. Derfor trakk han også Statoils økonomiske støtte til oljefondet fra og med 2013-sesongen.</p>
<p>- For meg er handler ikke dette om penger, men om fellesskap, og hvis ikke Jens er med, så kan det være det samme med hele Norge, skal visstnok ha vært Lunds kommentar.</p>
<p>Den store taperen ble selvfølgelig den gjengse skattebetaler, den norske grasrota, som hadde holdt med landet i tykt og tynt, og som nå så hele korthuset falle. Hvordan i all verden skulle det gå med dem nå?</p>
<p>Heldigvis er ikke Norge som Molde.</p>
<p>Men moldensernes engasjement kan ingen ta fra dem.</p>
<p>Heia Brann.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/05/20/hvis-norge-rent-hypotetisk-sett-var-som-molde/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>En sommerdag</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/05/03/en-sommerdag/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/05/03/en-sommerdag/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 03 May 2012 09:38:03 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[Poesi og prosa]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=853</guid>
		<description><![CDATA[Jeg spør min venn om hva en sommerdag er, og tenker selv på hvor behagelig det er å kunne sove så lenge jeg vil, våkne til skyfri himmel og en bugnende frokost på terrassen, kun avløst av ønsket om å &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/05/03/en-sommerdag/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg spør min venn om hva en sommerdag er, og tenker selv på hvor behagelig det er å kunne sove så lenge jeg vil, våkne til skyfri himmel og en bugnende frokost på terrassen, kun avløst av ønsket om å ta seg en dukkert i havet, men ”vent litt” sier dem med flere somre på baken enn meg, sola kan godt få varme vannet enda en stund til, jeg legger meg i hengekøya og leser en krimbok i skyggen fra trærne, helt til vi ikke orker å vente lenger, vi river ned badetøyet fra tørkesnora, løper gjennom åkeren og ned på stranda, hvor vi hiver oss uti den svalende sjøen, der saltet får vannet til å bruse og håret til å stivne når vi først legger oss for å lufttørke på svaberget, med svakt parfymert solkrem over hele oss, ikke før det er middagstid går vi opp til hytta igjen, til koteletter, friske grønnsaker og potetsalat, med is og jordbær til dessert, og enda er ikke dagen slutt, vi spiller krokett og ror gummibåten rundt i bukta, kanskje tar vi også frem det gamle brettspillet fra i fjor når mørket faller på, vi triller terning til søvnen tar oss, men det er høyst frivillig, og når jeg kan forbinde all denne herligheten med ett og samme døgn, lurer jeg fælt på hva min venn har å tilføye.</p>
<p>- Det mest presise svaret er vel en dag med høyere maksimaltemperatur enn 25 grader. Denne definisjonen er for øvrig internasjonal.</p>
<p>Min venn er meteorolog.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/05/03/en-sommerdag/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Spørsmål og svar om sex og samliv</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/04/25/sp%c3%b8rsmal-og-svar-om-sex-og-samliv/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/04/25/sp%c3%b8rsmal-og-svar-om-sex-og-samliv/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 25 Apr 2012 15:11:44 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[Teach First Norway]]></category>
		<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
		<category><![CDATA[utdanning]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=852</guid>
		<description><![CDATA[En av naturfaglærerens viktigste oppgaver er å lære den oppvoksende slekt om de tekniske sidene ved seksualiteten. Fra min egen ungdomstid husker jeg stort sett bare formaningen om at vi ikke skulle drikke og ha sex samtidig. I håp om &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/04/25/sp%c3%b8rsmal-og-svar-om-sex-og-samliv/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><em>En av naturfaglærerens viktigste oppgaver er å lære den oppvoksende slekt om de tekniske sidene ved seksualiteten. Fra min egen ungdomstid husker jeg stort sett bare formaningen om at vi ikke skulle drikke og ha sex samtidig. I håp om større læringsutbytte lot jeg elevene spørre anonymt om hva de lurte på, og svarte siden etter beste evne. Jeg innrømmer å ha juksa litt rundt på Wikipedia og lignende, rett og slett fordi jeg ikke alltid visste hvordan jeg skulle formulere svarene på en anstendig måte. Dokumentet har siden gått sin seiersgang blant elever og lærere, og nå er det bloggens tur.</em></p>
<p><em>Les og lær!</em></p>
<p><em><span id="more-852"></span></em></p>
<p><strong>Hva er svamplegemet?</strong></p>
<p>Svamplegemet er den delen av penis som blir fylt med blod når mannen blir seksuelt opphisset. Det er altså svamplegemet som gjør penis erigert (stiv).</p>
<p><strong>Hva kommer kviser av og hva kan man unnlate å spise for å få det? Tips til å unngå kviser? Hva er den gule væsken i kviser?</strong></p>
<p>Kviser skyldes propper i hudens talgkjertler. Kviser er også et symptom på en betennelsessykdom i huden som vi kaller akne. Den gule væsken er betent væske. Det finnes mange tips, triks og virkemidler som visstnok skal hjelpe mot kviser, men ingen er hundre prosent effektive. Kviser er en naturlig del av puberteten.</p>
<p><strong>Hvilke bivirkninger kan masturbering ha?</strong></p>
<p>Masturbering er det samme som onanering (for gutter: runking), det vil si å stimulere kjønnsorganet utenom samleie. Masturbering kan være en fin måte å bli kjent med sin egen seksualitet på. Bortsett fra at kjønnsorganet kan bli sårt hvis du masturberer for hardt har det ingen bivirkninger.</p>
<p><strong>Er det sunt å være jomfru?</strong></p>
<p>Å være jomfru betyr at du ikke har hatt samleie. Både gutter og jenter kan være jomfru. Ved å være jomfru beskytter du deg selvfølgelig mot en del risikoer, for eksempel graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. Det er dessuten dumt å ha samleie før du kjenner deg klar for det. Utover dette er det ikke noe sunnere å være jomfru enn å være seksuelt aktiv.</p>
<p><strong>Hvorfor lukter sperm rart?</strong></p>
<p>Sperm er blandingen av slim og sædceller som kommer ut av penis når gutten får orgasme. Lukten kan påvirkes av det han spiser, for eksempel sterkt krydret mat.</p>
<p><strong>Er det en deilig følelse å ha sex – både for gutter og jenter?</strong></p>
<p>Ja, sex er deilig for begge kjønn, men det krever at både du og partneren din har lyst på det selv.</p>
<p><strong>Hva skjer hvis jentene ikke får mensen?</strong></p>
<p>Hvis du mister mensen, det vil si har hatt den før og så mister den, kan det bety at du er gravid. Noen jenter mister også mensen av å gå på p-piller.</p>
<p>Det er også noen jenter som aldri får mensen fordi det er noe galt med kroppen deres. Dette er ikke farlig, men gjør at de ikke kan få barn. Merk at dette er sjeldne tilfeller.</p>
<p><strong>Hva er å fingre?</strong></p>
<p>Å fingre betyr å tilfredsstille en kvinne seksuelt ved å stimulere kjønnsorganet hennes med fingrene. Dette er en form for onanering.</p>
<p><strong>Hvordan får man hår på brystene?</strong></p>
<p>Kroppens hårvekst styres av hormoner og varierer fra person til person. Du kan altså ikke påvirke det selv.</p>
<p><strong>Hvordan slutter man å være avhengig av pornografi?</strong></p>
<p>Pornografi er tekster, bilder og filmer med seksuelt innhold som er laget for å virke seksuelt opphissende. Pornografi er ikke forbudt eller umoralsk i seg selv, men enkelte typer pornografi er ulovlig fordi den utnytter mennesker som trenger beskyttelse.</p>
<p>Vi mennesker blir seksuelt opphisset av mye forskjellig, og det meste av dette er helt uskyldige gleder. De færreste har grunn til å skamme seg over rare ting de blir seksuelt opphisset av, og pornografi kan være en OK måte å få utløp for sine seksuelle fantasier på.</p>
<p>Noen mennesker føler stor skam fordi de tenner på pornografi som er forbudt. Flere av disse har tidligere opplevd å bli utsatt for seksuelle overgrep, og kan få hjelp av helsevesenet slik at de unngår å gjøre noe som er ulovlig.</p>
<p><strong>Gutter får ereksjon, hva får jenter?</strong></p>
<p>Jenter får også en slags ereksjon når de blir seksuelt opphisset, men hos jentene er det klitoris som svulmer opp.</p>
<p><strong>Hva er grunnen til at noen kvinner ikke kan få barn?</strong></p>
<p>Noen mennesker, både gutter og jenter, har vanskelig for å få barn. Årsaken til dette kan være genetisk, eller det kan skyldes sykdom eller at de har blitt utsatt for skadelige stoffer. Mange som sliter med å få barn kan hjelpes av helsevesenet slik at de får det til likevel.</p>
<p><strong>Hvis du runker og sløser med sæd, kan det føre til at du produserer mindre sæd?</strong></p>
<p>Nei, tvert imot. Runking sørger for at sædproduksjonen holder seg oppe. Hvis du ikke onanerer, kommer sæden til slutt  ut av seg selv, ofte i form av såkalt &#8220;våte drømmer&#8221;.</p>
<p><strong>Får man mer orgasme ved seksuell omgang etter pornografi?</strong></p>
<p>Nei, ikke nødvendigvis. Orgasmen har både en fysisk og en psykisk side, og avhenger av hva du selv blir seksuelt opphisset av.</p>
<p><strong>Hvor ligger G-punktet?</strong></p>
<p>G-punktet er et område som visstnok ligger ca fem centimeter inn i kvinnens skjede. Noen kvinner opplever seksuell nytelse ved stimulering av G-punktet, mens andre ikke kjenner noe i det hele tatt. Derfor knytter det seg tvil om hvorvidt G-punktet egentlig eksisterer.<strong> </strong></p>
<p><strong>Får vi problemer av å se porno hver dag?</strong></p>
<p>Pornografi kan som sagt være en OK måte å få utløp for sine seksuelle fantasier på. En del mennesker synes imidlertid pornografi er upassende, litt som å si stygge ord. Derfor er det mange sammenhenger hvor pornografi ikke egner seg. Husk også at pornografi kan gi et urealistisk bilde av sex, og at det i hverdagen er mange ting det kan være mer nyttig å bruke tid på.</p>
<p><strong>Oppskrift på hvordan man lager barn</strong></p>
<p>1. Finn en dame/mann som vil lage barn med deg</p>
<p>2. Ha samleie uten å bruke prevensjon rundt den tiden kvinnen har eggløsning (det kan variere når damen får eggløsning, så det er alltid en viss sjanse for at hun blir gravid)</p>
<p>3. Gjenta punkt 2 til damen blir gravid</p>
<p>Hvis damen ikke blir gravid etter at dere har prøvd å lage barn lenge, kan dere oppsøke lege for hjelp.</p>
<p><strong>Hvorfor får ikke pornostjerner barn, selv om de har mye sex?</strong></p>
<p>For det første er pornografi en form for fiksjon, og ofte lite representativt for virkeligheten &#8211; ikke tro alt du ser. For det andre bruker  skuespillerne prevensjon.</p>
<p><strong>Hvis man har barn i magen og bruker P-piller, påvirker det barnet?</strong></p>
<p>Ja, det er ikke bra å bruke P-piller (prevensjonspiller) når du er gravid. Det er heller ingen vits i, siden du ikke kan bli gravid hvis du allerede er gravid.</p>
<p><strong>Hva er sex?</strong></p>
<p>Sex er en fellesbetegnelse på seksuelle aktiviteter som onanering, samleie og så videre.</p>
<p><strong>Hva er doggystyle?</strong></p>
<p>Doggystyle er en sexstilling som kan minne om måten hunder parrer seg på, derav navnet.</p>
<p><strong>Hvorfor har man sex?</strong></p>
<p>Mennesker har sex fordi det er deilig og for å få barn. Det er også en fin måte å komme nær et menneske du er ekstra glad i.</p>
<p><strong>Får damen bedre ytelse når man har sex?</strong></p>
<p>Sex er en treningssak, og øvelse kan gjøre mester. Det er også en form for fysisk aktivitet, så du får nok litt bedre kondisjon av det, men ikke nok til å bli idrettsstjerne.</p>
<p><strong>Når er det vanlig å ha sex?</strong></p>
<p>De fleste par har samleie etter de har gått til sengs om kvelden.</p>
<p><strong>Hva er vanlig størrelse på penis?</strong></p>
<p>Lengden på penis måles i erigert (stiv) tilstand. De fleste peniser er mellom 12 og 18 centimeter, men det går fint an å ha sex med både kortere og lengre penis enn dette.</p>
<p><strong>Hvor mye sæd kommer ut?</strong></p>
<p>Ca en spiseskje.</p>
<p><strong>Etter at mannen får sprut, slutter han å være kåt?</strong></p>
<p>Hos mannen er ejakulasjon (sprut) knyttet sammen med orgasmen, altså det seksuelle klimakset. Derfor trenger han gjerne en pause etter spruten før han lar seg opphisse igjen.</p>
<p><strong>Hva er kjønnslepper?</strong></p>
<p>Kjønnslepper er den delen av kvinnens kjønnsorgan som er synlig fra utsiden.</p>
<p><strong>Tisser guttene ut fra samme rør som sæden kommer ut?</strong></p>
<p>Ja, sånn delvis. Røret i penis er felles for både urin og sæd, men inni kroppen skiller vi mellom urinleder og sædleder. Urinlederen går fra blæra, mens sædlederen går fra testiklene. Det går forøvrig ikke an å tisse og ejakulere samtidig.</p>
<p><strong>Hvorfor får bare jenter mensen?</strong></p>
<p>Menstruasjon (mensen) innebærer at kvinnens kjønnscelle (egg) ikke er befruktet, det vil si at hun ikke er gravid. Egget kommet derfor ut av kroppen sammen med menstruasjonsblodet. Guttens kjønnsceller (sæd) kommer som kjent ut av kroppen når han ejakulerer, og gutter har derfor ikke mensen.</p>
<p><strong>Hvorfor gjør mensen vondt?</strong></p>
<p>Menstruasjon (mensen) er kvinnekroppens måte å kvitte seg med ubefruktede egg på. Mensen innebærer blant annet kramper i livmoren som kan gi smerter.</p>
<p><strong>Hvorfor gjør det vondt å miste jomfrudommen?</strong></p>
<p>Det gjør ikke nødvendigvis vondt å miste jomfrudommen. Smerten skyldes sår som kan oppstå når jomfruhinnen løsner, men noen jenter kjenner ikke noe til dette. Jomfruhinnen kan dessuten løsne selv om kvinnen ikke har hatt samleie.</p>
<p><strong>Hvorfor får gutter stå?</strong></p>
<p>Når gutter blir seksuelt opphisset, strømmer det blod ut i penis. Dette gjør at den blir stiv, og er en forutsetning for å gjennomføre et samleie.</p>
<p><strong>Hvorfor kommer et menneske i puberteten?</strong></p>
<p>Puberteten innebærer at kroppen blir kjønnsmoden, det vil si at den blir i stand til å lage barn. Slik kan vi føre menneskeheten videre. Puberteten styres av hormoner.</p>
<p><strong>Hvorfor har gutter penis?</strong></p>
<p>Penis har to funksjoner: urinering (tissing) og reproduksjon (lage barn). For å lage barn må guttens kjønnscelle (sæd) smelte sammen med kvinnens kjønnscelle (egget). Dette må skje inni egglederen, som befinner seg innenfor skjeden. Penis må derfor kunne føres langt nok inn i skjeden til at den ejakulerte sædcellen klarer å svømme frem til egget.</p>
<p><strong>Hva ligger oppi kondomet?</strong></p>
<p>Før bruk er kondomet tomt. Etter bruk ligger det gjerne sæd inni kondomet.</p>
<p><strong>Hva lukter fitte?</strong></p>
<p>Fitte er slang for kvinnens kjønnsorgan. Når det er nyvasket, lukter det ikke noe spesielt. Men i likhet med mannens kjønnsorgan kan bakterier få disse kroppsdelene til å lukte ubehagelig.</p>
<p><strong>Når har kvinner eggløsning?</strong></p>
<p>Eggløsningen skjer ca to uker før mensen. Det er i tiden rundt eggløsning at kvinnen kan bli gravid. Noen kvinner får eggløsning til noenlunde faste tider hver måned, mens det for andre varierer når eggløsningen kommer. Derfor er det alltid en viss sjanse for å bli gravid &#8211; bruk prevensjon hvis du ikke vil lage barn.</p>
<p><strong>Hvorfor har kvinner jomfruhinne?</strong></p>
<p>Vi vet faktisk ikke hvorfor kvinnen har jomfruhinne. Så vidt vi vet har den ingen spesiell funksjon.</p>
<p><strong>Hvorfor forelsker man seg?</strong></p>
<p>Forelskelsen er den sterke tiltrekningen vi kan føle mot en annen person, enten av samme eller motsatt kjønn. Forelskelsen er en slags rus forårsaket av hormoner, og oppleves særlig sterk i puberteten. Forelskelsen kan gå over, eller utvikle seg til langvarig kjærlighet, og er gjerne et ledd i jakten etter noen å lage barn sammen med.</p>
<p><strong>Hvorfor får gutter stemmeskifte?</strong></p>
<p>En av forandringene i guttekroppen under puberteten er at stemmebåndene strekker seg. Dette gjør stemmen mørkere. Grunnen til at noen gutter får litt rar stemme i denne perioden er at de må lære å bruke stemmebåndene på nytt.</p>
<p><strong>Gjør det vondt å ha adamseple?</strong></p>
<p>Nei, dette er en naturlig del av kroppen.</p>
<p><strong>Noen spør om ekstreme varianter av sex, for eksempel om det går an å ha sex med dyr. I likhet med det meste annet, finnes det også ekstreme typer sex. Det går mange myter og rykter om dette, men at noen faktisk gjør det er svært sjelden. Ofte er det forbudt ved lov, eller så innebærer det store etiske problemstillinger. Med andre ord er det ikke bra.</strong></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/04/25/sp%c3%b8rsmal-og-svar-om-sex-og-samliv/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Den grundige frisøren</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/04/15/min-grundige-fris%c3%b8r/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/04/15/min-grundige-fris%c3%b8r/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 15 Apr 2012 19:49:52 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[Poesi og prosa]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=851</guid>
		<description><![CDATA[Novelle -       Hvordan kan jeg hjelpe deg da? Frisøren var en eldre herre jeg ikke hadde sett før. Ikke overraskende var han velfrisert og enkelt kledd. Måteholden. Hvorfor det siste virket selvfølgelig kunne jeg ikke si. Det var en av &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/04/15/min-grundige-fris%c3%b8r/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><em>Novelle</em></p>
<p>-       Hvordan kan jeg hjelpe deg da?</p>
<p>Frisøren var en eldre herre jeg ikke hadde sett før. Ikke overraskende var han velfrisert og enkelt kledd. Måteholden. Hvorfor det siste virket selvfølgelig kunne jeg ikke si. Det var en av de få eldre mannlige frisørene jeg hadde møtt.</p>
<p>I stedet for å svare enkelt, ”kort rundt ørene og i nakken, for så vidt også på toppen, dog ikke maskinkort siden jeg liker å kunne forme det litt”, bestemte jeg meg for å gi ham en utfordring.</p>
<p>-       Jeg lurer på hvorfor det er så dyrt å klippe seg her til lands.</p>
<p>Den gamle mannen tenkte seg om.</p>
<p>-       Det er fordi vi skal kunne leve av yrket vårt. Hva slags frisyre vil du ha?</p>
<p>Jeg ønsket å være like ettertenksom i replikken og spurte hvilken sveis han drømte om å lage.</p>
<p>-       Det blir som å velge en favoritt blant egne barn. Men jeg liker å forme hår etter fotografier. Har du en modell du kunne tenke deg å se ut som?</p>
<p>Han pekte på en haug med blader under bordet og jeg bladde opp i et tilfeldig magasin. Der fant jeg et bilde av en kjent amerikansk skuespiller.</p>
<p>-       Hva med dette?</p>
<p>-       Midt i blinken.</p>
<p>Frisøren brettet bladet opp foran oss, og dermed kunne alle at jeg drømte om å se ut som en filmstjerne.</p>
<p>-       Kunne du utdypet påstanden nærmere?</p>
<p>-       At frisyrene er mine barn, mener du?</p>
<p>-       Nei, hvordan det går an å overleve som rimelig frisør i utlandet, men ikke i Norge.</p>
<p>-       Ja visst. La meg fortelle historien om bygda som levde av å klippe hår.</p>
<p><span id="more-851"></span></p>
<p>Den gamle ba meg altså fantasere om ei hårbygd, et sted hvor jeg skulle starte salong. Selv var jeg skeptisk. Det fantes antagelig opptil flere frisører der fra før. Alle plasser med respekt for seg selv har jo en frisør eller to.</p>
<p>-       Nettopp. Men se på det som en utviklingsplan for nærmiljøet.</p>
<p>-       En økonomi drevet utelukkende på frisering?</p>
<p>-       Ja, altså ikke bare frisører, men også hårpleieprodukter, show og konkurranser, for ikke å snakke om trimming av hagebuskene.</p>
<p>Jeg ga det en sjanse. Etter å ha blitt klippet av den samme damen i flere år, fant jeg det interessant å oppleve en annen teknikk. Den eldre herren gikk rett på barberingen og store lokker falt lett i gulvet. Bare han ikke fjernet for mye.</p>
<p>-       Er du forresten vikar eller noe?</p>
<p>-       Ja, på sett og vis. Klippet hår i over førti år før jeg gikk av med pensjon, men hjelper av og til datteren min når det er travelt.</p>
<p>-       Førti år, ja. Det er lenge.</p>
<p>Frisøren lo mens han dro frem saks og kam fra bukselommen.</p>
<p>-       Ja, det er sjelden folk holder ut så lenge i våre dager.</p>
<p>Men tilbake til hårbygda. Ifølge min frisør trodde de rett og slett ikke på at det var umulig å leve av å klippe håret på folk. Standarduttrykket for fremvekst av tertiærnæring på bekostning av industri var blitt mye brukt i Norge de senere årene, ikke minst etter at smøreoljen på Akers mek. hadde blitt byttet ut med caffe latte, og frisørene hadde inntatt dyre leiligheter på Frogner.</p>
<p>-       Når ble det sånn egentlig?</p>
<p>-       Selv merket jeg skiftet da jeg drev herresalong på åttitallet. Mennene ville i utgangspunktet ha det enkelt, så da kombisalongene kom ble det vanskelig å konkurrere mot de fingernemme allroundfrisørene.</p>
<p>Allroundfrisør – nok et ord å legge til i lista over begrep jeg ikke trodde fantes.</p>
<p>-       Gikk du konk?</p>
<p>-       Nei, men det var neimen ikke langt unna. Det var da jeg skjønte jeg måtte tilpasse meg de nye tidene. Jeg slutta som herrefrisør, og begynte å konkurrere profesjonelt. Svære greier. Mye prestisje å hente.</p>
<p>-       For den som klippet raskest?</p>
<p>-       Hurtigklipp var bare én av grenene. Mest for publikums skyld. Nei, de gjeveste prisene var helt klart i klassen for kreativ klipping. Der fikk du se ting du ikke trodde var mulig å gjøre med folks hår.</p>
<p>-       Vant du da?</p>
<p>-       Jada, har en pen samling trofeer på hylla. Men det krever enormt med innsats å hevde seg på et sånt nivå. Du klarer ikke mange år i toppen før kroppen sier stopp. Heldigvis hadde jeg da en solid allroundteknikk å falle tilbake på.</p>
<p>Og betalingsviljen på frisørmarkedet var høyere enn noen gang. Den gamle hevdet det bare var å kaste et blikk på statistikken for å se hvilke verdier tertiærnæringene skapte i våre dager. Konkurransen fra utlandet var for stor til å opprettholde masseproduksjon av varer, og nisjene lå for det meste i avanserte produkter av ypperste kvalitet. Det lå imidlertid ikke for alle å utvikle moderne høyteknologi, ei heller å starte et liv som fisker eller bonde. Dermed holdt den tredje kompetansefolden seg stor og tung, enten folk så det som en trussel eller ikke. Alle var vi avhengige av å noe for å overleve. Bøndene trengte subsidier, ingeniørene trengte mat og resten tjente så fett at de hadde både tid og råd til å style håret. Dermed tjente også frisørene gode penger.</p>
<p>-       Du vil ha det akkurat som på bildet, sant? Eller skal jeg spare kinnskjegget?</p>
<p>-       Nei, klipp som på fotoet du.</p>
<p>Den gamle hevdet så at heller ikke jeg, der jeg satt hjemme i den fiktive bygda, hadde unngått å legge merke til at hårklipp var lukrativt. Hva om jeg tok det hele et skritt lenger og gjorde hår til et salgstriks for hele lokalsamfunnet? Ei bygd for hårpleie. Eller hårbygda. Det måtte da vekke oppmerksomhet selv inne i byen. Plutselig fikk urbanistene en grunn til å dra tilbake. Hjemplassen ville bli kul igjen. Bygda ville bli satt på kartet. Kanskje få omtale i riksmedia til og med.</p>
<p>-       De økonomiske kreftene bak prisene på hårklipp er egentlig ikke så vanskelige å forstå. Vi må bare se dem gjennom andres øyne.</p>
<p>Frisøren introduserte med ett en fisker og frisør fra Portugal. Førstnevnte krevde også mindre betaling for varene enn sine norske kolleger. Den norske fiskeindustrien var mye mer kunnskapsintensiv enn den portugisiske, siden sistnevnte ikke i like stor grad benyttet seg av kompetansen fra forskningsmiljøene. Fiskeri utenfor Portugal handlet mer om arbeidsinnsats enn kunnskapsproduksjon og tekniske hjelpemidler, og fiskeprisene på det norske markedet reflekterte dette.</p>
<p>-       Billig klipp, billig fisk. Klippfiskeksport til bacalao er unntaket som bekrefter regelen.</p>
<p>Så kom poenget med frisørene. Denne næringen var ganske lik i de to landene, bortsett fra på lønningssiden. Ingen av nasjonene budsjetterte flerfoldige millioner til sakseforskning, og samme hvor god føner du hadde, så ble ikke håret noe mer enn tørt. Grunnen til at norske frisører var &#8211; og dette sa frisøren rett ut &#8211; verdens best betalte, var i denne sammenhengen at ingen gadd å klippe håret mitt for luselønn. Da hadde de heller blitt studenter eller fiskere, og alle nordmenn måtte dermed ha klippet seg i Portugal.</p>
<p>Slik hang det altså i praksis sammen. Det hele var intet mer enn banal økonomisk teori, men likevel hadde jeg aldri dratt parallellen så langt som til frisøryrket før. Selv hadde jeg bare irritert meg over uforholdsmessig høye priser, som slettes ikke var uforholdsmessige etter norsk standard.</p>
<p>Jeg ble så begeistret for frisørens logikk at enhver form for videre jakt på fakta til forsvar for hårbygda bare kunne bli en nedtur. Noen ganger var det essensielt å handle mens entusiasmen glødet. Selvfølgelig gikk det an å leve av å klippe håret på folk i Norge! Så lenge amerikanerne fylte nordsjøolje på bilene sine ville staten være sikret inntekter i lang tid fremover, folk trengte ikke å jobbe seg i hjel på sjøen for å ha til salt i maten, og fritiden kunne de bruke på å klippe håret fremfor å skjøtte sin underbetalte bijobb. Dette tankeeksperimentet beviste nettopp det. Bygda som våknet til live igjen ved å spesialisere seg på hårstell. For en symbolikk!</p>
<p>-       Sånn! Ser det bra ut?</p>
<p>Frisøren holdt speilet bak hodet mitt. Nakken så helt fin ut. Forfra lignet jeg dessuten filmstjernen på en prikk. Jeg skulle snart til å takke ham med fem hundre kroner, men han nektet plent å ta imot.</p>
<p>-       Så lenge du klipper deg hos dattera mi i fremtiden er jeg fornøyd.</p>
<p>Den gamle levde virkelig for å klippe håret til folk.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/04/15/min-grundige-fris%c3%b8r/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hva skal du egentlig ha i deg?</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/03/13/hva-skal-du-egentlig-ha-i-deg/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/03/13/hva-skal-du-egentlig-ha-i-deg/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 13 Mar 2012 22:55:15 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[Teach First Norway]]></category>
		<category><![CDATA[utdanning]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=848</guid>
		<description><![CDATA[Det er sikkert flere enn meg som har latt seg inspirere av det siste lærerrekrutteringsstøntet, der en trøtt ungdomsskoleklasse brått blir vekket av en profesjonell dramatisering av Peer Gynt i norsktimen. Budskapet er at gode lærere gjør faget levende, og &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/03/13/hva-skal-du-egentlig-ha-i-deg/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://www.youtube.com/watch?v=t-sgx5lY7RM">Det er sikkert flere enn meg som har latt seg inspirere av det siste lærerrekrutteringsstøntet, der en trøtt ungdomsskoleklasse brått blir vekket av en profesjonell dramatisering av Peer Gynt i norsktimen</a>. Budskapet er at gode lærere gjør faget levende, og er en del av en større rekrutteringsstrategi i regi av GNIST, et partnerskap hvor både staten, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner er med.</p>
<p>GNIST har tidligere brukt kraftigere virkemidler enn dette, for eksempel skildringen av samfunnets undergang i form av en oppvoksende slekt uten håp og ambisjoner. Felles for alle fremstøtene er at de spinner rundt spørsmålet <a href="http://www.hardudetideg.no/nb">&#8220;Har du det i deg?&#8221;</a>, underforstått den uhåndgripelige X-faktoren du trenger for å lykkes som lærer. Yrket omtales i fortsettelsen rettmessig som verdens viktigste yrke (les: et av flere) - <a href="http://www.verdensfinestestillingledig.no/jakten">eller fineste som det heter i førskolesammenheng.</a></p>
<p>Behovet for å fremstille læreren som en helt er selvfølgelig ikke en løs idé fra det aktuelle PR- eller reklamebyråets side. Alle synes etter sigende at lærere gjør en viktig jobb, men samtidig er det visst noe stakkarslig over denne figuren, i hvert fall slik han eller henne stort sett blir presentert i fiksjonen. Ta Walter White for eksempel. <a href="http://www.youtube.com/watch?v=pSxpF5M0KTg">Hovedpersonen i tv-serien Breaking Bad er en overkvalifisert kjemilærer som av en eller annen grunn havnet i high school heller enn industrien.</a> I løpet av serien blir han flere ganger konfrontert med sin skjebne, og da har han attpåtil fått en kreftdiagnose som får ham til å leve livet på feil side av loven.</p>
<p><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/03/BreakingBad_800x600_02.jpg"><img class="aligncenter" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/03/BreakingBad_800x600_02-300x225.jpg" alt="" width="300" height="225" /></a></p>
<p><span id="more-848"></span></p>
<p><a href="http://www.youtube.com/watch?v=7ZFbtSoPhII">En annen tv-lærer jeg tilfeldigvis husker er Sean Penns gjesteopptreden i Friends (spol frem til 3:51)</a>. Penn spiller her en ganske naiv og enkel sjel, som i kraft av sin lærerstilling får laget et flott solsystemkostyme som gir ham en viss sympati hos damene. Penns rollefigur gjør nok også faget levende for elevene, men som representant for læreryrket bidrar han vel til det motsatte av hva GNIST prøver på.</p>
<p>Disse rollefigurens yrke er garantert ikke tilfeldig valgt. Historiefortelling handler om å la mottakeren tolke det du viser heller enn å fortelle det direkte, og hva uttrykker vel bedre en akterutseilt mann med en sympatisk personlighet enn en lærerstilling?</p>
<p>En fremmed fyr jeg overhørte på en kurssamling tenkte det samme og sa det rett ut:</p>
<p>- Jeg er så lei karrierejaget. Du må stoppe et sted. Derfor ble jeg lærer.</p>
<p><a href="http://www.youtube.com/watch?v=gldDq6QfIfs">Får håpe han ikke ser følgende humoristiske innslag og kjenner seg igjen.</a></p>
<p>Selvfølgelig finnes det eksempler fra fantasien så vel som medievirkeligheten på lærere som fremstiller yrket som midt i blinken. Lærerinnen som oppdager Matildas talent i boken med samme navn av Roald Dahl samt diverse dokumentarserier på skjermen er gode ambassadører. Men for mange tror jeg hovedinntrykket forblir at læreren, det er han snåle fyren som brenner for smal litteratur eller hun dama med et for stort hjerte for barn til å gjøre &#8220;større&#8221; karriere.</p>
<p>Derfor er det på samme tid både prisverdig og litt godtroende av GNIST å håpe at dyre reklamekampanjer setter varige spor. Søkertallene til lærerutdanningen har ifølge GNIST økt, men fortsatt slutter mange lærere etter å ha forsøkt seg i verdens viktgste jobb. Ting kan tyde på på at idealismen (helterollen) og de myke verdiene (trygg oppvekst) som kampanjene spiller på ikke holder til å rekruttere lærere på lang sikt. Å være lærer er på mange måter en meget krevende lederjobb, særlig med tanke på krysningspunktet mellom kvantitative resultatmål og kvalitativ oppfølging av mennesker, ofte med svært ulike forutsetninger og bakgrunn. I stedet for å kjempe mot underholdningsindustrien ved å svare med samme mynt, ville det muligens vært bedre å gå fordommene i møte med informasjon om de faktiske arbeidsforhold. Hvis heller ikke dette gjør susen er det vel nettopp her utfordringen ligger?</p>
<p>Hva er det egentlig læreren skal ha i seg &#8211; altså for å mestre skolehverdagen slik den i realiteten er?</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/03/13/hva-skal-du-egentlig-ha-i-deg/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Torgeirs O-fagsbok: En spennende tur</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/03/05/torgeirs-o-fagsbok-en-spennende-tur/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/03/05/torgeirs-o-fagsbok-en-spennende-tur/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 05 Mar 2012 16:53:22 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[O-fag]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=845</guid>
		<description><![CDATA[Noen opplevelser er så store at du aldri glemmer dem. Inntil jeg kom i puberteten var livets høydepunkter helt klart mitt første møte med vidundrene tog, skip og fly. Den følgende sammensatte teksten skildrer i grove trekk min jomfrutur med danskebåten &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/03/05/torgeirs-o-fagsbok-en-spennende-tur/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p style="text-align: left">Noen opplevelser er så store at du aldri glemmer dem. Inntil jeg kom i puberteten var livets høydepunkter helt klart mitt første møte med vidundrene tog, skip og fly.</p>
<p style="text-align: left">Den følgende sammensatte teksten skildrer i grove trekk min jomfrutur med danskebåten <em>Christian IV</em> fra Kristiansand.</p>
<blockquote>
<p style="text-align: left"><em>Vi var oppe kl. 8.00. Da vi kom til båten gikk vi inn og satte oss. Da vi var igang gikk vi opp på dekk. Det første vi hørte var UUU, UUU, UUU. Da vi var tilbake i Kr. sand var det helt mørkt. Det var en spenende tur.</em></p>
</blockquote>
<p style="text-align: left">Det som ikke kommer frem er hvordan jeg tilbrakte en hel ettermiddag bak et steingjerde i Hirtshals og drømte om å ha mitt eget skip på Lågen. Jeg husker også at jeg ikke fikk drikke melk den morgenen på grunn av faren for sjøsyke, besøk på Nordsømuseet (nå Nordsøen Oceanarium) og at far den kvelden gjorde mannskapet oppmerksom på en mann som var for full på å ta vare på barna sine. Selv kjøpte vi mest godteri i den såkalte &#8220;tax free&#8221;-butikken. Alle kom seg nok hjem til slutt.</p>
<p style="text-align: left">Med dette er også reisen gjennom de gamle O-fagsbøkene kommet til endepunktet. Det er selvfølgelig mer stoff å ta av, men i stedet for å utlevere meg selv ytterligere oppfordrer jeg heller deg som leser dette til å kikke i dine egne bøker. Kanskje får du vite en ting eller to om hva som formet deg slik du har blitt, og muligens en liten sjanse til å orientere deg på nytt.</p>
<p style="text-align: left">Det var vel i bunn og grunn det orienteringsfag skulle handle om.</p>
<p style="text-align: left"><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/03/Color-Line-1.jpg"><img class="aligncenter size-large wp-image-846" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/03/Color-Line-1-739x1024.jpg" alt="" width="584" height="809" /></a></p>
<p style="text-align: center"><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/03/Color-Line-2.jpg"><img class="aligncenter size-large wp-image-847" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/03/Color-Line-2-747x1024.jpg" alt="" width="584" height="800" /></a><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/03/Color-Line-1.jpg"><br />
</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/03/05/torgeirs-o-fagsbok-en-spennende-tur/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Torgeirs O-fagsbok: Imponerende artikkel</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/02/24/torgeirs-o-fagsbok-imponerende-artikkel/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/02/24/torgeirs-o-fagsbok-imponerende-artikkel/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 24 Feb 2012 13:06:41 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[O-fag]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=841</guid>
		<description><![CDATA[Den store O-fagskavalkaden nærmer seg slutten, men jeg har selvfølgelig spart et par godbiter til slutt. Nest sist ut er et eksempel på hvor lett avisartikler kan skli ut hvis vi lemper på kravene til kildekritikk. Lærerinne Anne ba oss &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/02/24/torgeirs-o-fagsbok-imponerende-artikkel/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Den store O-fagskavalkaden nærmer seg slutten, men jeg har selvfølgelig spart et par godbiter til slutt. Nest sist ut er et eksempel på hvor lett avisartikler kan skli ut hvis vi lemper på kravene til kildekritikk. Lærerinne Anne ba oss antagelig skrive en nyhetssak, og siden så jeg meg ikke tilbake før følgende journalistiske heisatur var nedtegnet.</p>
<p>Igjen skinner min glede over vitenskap og teknologi tydelig igjennom. Akkurat denne teksten er nok også sterkt inspirert av spillefilmen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jurassic_Park_(film)">Jurrasic Park</a>, som hadde premiere et par år i forveien. Som nevnt i den tidligere publiserte <a title="Torgeirs O-fagsbok: Action for ingeniørspirer" href="http://torgeir.blog.com/2012/02/03/torgeirs-o-fagsbok-action-for-ingeni%c3%b8rspirer/">romhistorien</a> var jeg dessuten på denne tiden over gjennomsnittet begeistret for tallet åtte, engelskklingende ord og uttrykk &#8211; og da særlig dem som begynte med bokstaven A.</p>
<p>I ettertid spør jeg meg selv:</p>
<p>Hvor ligger den evolusjonsmessige sammenhengen mellom dinosaurer og bier?<br />
Hva i all verden er en &#8220;fishing shaping-butikk&#8221;?<br />
Hvem er egentlig bestrålet &#8211; fisk eller fiskere?</p>
<p>Osv.</p>
<p>Si hva du vil om dekningen av populærvitenskap i Aftenposten. Men den har i det minste tatt seg opp siden lørdag 8. mai 1995.</p>
<p><em>Lørdag 8/5-95 kom en Nazist Med et robbet Activisert Magnet kort inn på et Aktivisert Computer kode. koden er lagret på kjemi ker Labratoriet. Nazisten robbet Noen Dinosaur fostre, en Dilophosaurs spyttprøve og en disket med Nyttige opplysninger om PC 812. Atomforskningen er slettet. Spyttet er lagret fra en Bieforskning på DNA.</em></p>
<p><em><a href="http://knotvang.blog.com/files/2012/02/Radioaktivitet-1.jpg"><img class="aligncenter" src="http://knotvang.blog.com/files/2012/02/Radioaktivitet-1-260x300.jpg" alt="" width="260" height="300" /></a><br />
</em></p>
<p><em>Hvis nazisten greier det har han havet i sin egen hånd. En atom prøve fra fabrikken ble bombet i luften Radioaktive nedfall er underveis. Med retning Atlanterhavet fire spekkhoggere er funnet utenfor New York City havn, i morges ble båt trafikken stanset og fishing shaping buttikken er opphørt, fiskerne er kalt inn og 500.000.0 er Radioaktivft strålet.</em></p>
<p><a href="http://knotvang.blog.com/files/2012/02/Radioaktivitet-2.jpg"><img class="aligncenter" src="http://knotvang.blog.com/files/2012/02/Radioaktivitet-2-300x207.jpg" alt="" width="300" height="207" /></a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/02/24/torgeirs-o-fagsbok-imponerende-artikkel/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Torgeirs O-fagsbok: Skryt av noe da vel</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/02/11/torgeirs-o-fagsbok-skryt-av-noe-da-vel/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/02/11/torgeirs-o-fagsbok-skryt-av-noe-da-vel/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 10 Feb 2012 23:22:03 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[O-fag]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=837</guid>
		<description><![CDATA[Skal du søke jobb, gjelder det å kunne skryte litt av seg selv og det du er god på. Heldigvis lærte jeg denne kunsten allerede på barneskolen, da lærerinne Anne ba oss nevne noen ting vi var flinke til. Jeg &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/02/11/torgeirs-o-fagsbok-skryt-av-noe-da-vel/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Skryt.jpg"><img class="aligncenter" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Skryt-742x1024.jpg" alt="" width="584" height="805" /></a></p>
<p>Skal du søke jobb, gjelder det å kunne skryte litt av seg selv og det du er god på. Heldigvis lærte jeg denne kunsten allerede på barneskolen, da lærerinne Anne ba oss nevne noen ting vi var flinke til. Jeg satte i all beskjedenhet opp tre punkter: tegne, lese og leke.</p>
<p><span id="more-837"></span></p>
<p>Rekkefølgen var ikke tilfeldig. På den tiden gikk jeg faktisk for å være den flinkeste i klassen til å tegne. Så kom Kristian og tok over tronen, og et av mine første møter med konkurranseutsettelse var et faktum. Heldigvis fant jeg andre arenaer å hevde meg på. Da det kom frem at Ida hadde regnet mye lenger enn oss andre i matteboka si, hun hadde nemlig vært bortreist en periode, hadde jeg svært vanskelig for å akseptere å bli slått av ei jente. Jeg satte derfor igang med å regne som aldri før, mattetimene ble en svoren kamp mellom Ida og meg, og i ettertid ser jeg at det var meget sunn konkurranse for min del.</p>
<p>Tegning ble imidlertid lagt på hylla. Det var mye lettere å få gehør for lesing og regning i timene. Men fortsatt er det mange der ute som er mye bedre til å tegne enn å regne. Jeg kan skjønne det hvis de synes det er urettferdig at deres talent ikke blir satt pris på i samme grad. Som lærer kunne jeg sikkert vært bedre til å rose dem også. Alle har vi et eller annet vi er gode på.</p>
<p>Skryt av noe da vel!</p>
<p><em>PS. Jeg legger ved et par ekstra tegninger fra glansdagene. Som dere ser var tiden før jeg slo illustratøryrket fra meg preget av en del prøving og feiling. En god tegning skulle dessuten helst ha fakta og forklaringer inkludert. Statoil må gjerne skryte av dypvannsboringen sin, men nede på 4500 meter er det nok bare mitt patent på Nautilus som duger.</em></p>
<p style="text-align: center"><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Illustrasjon.jpg"><img class="aligncenter size-large wp-image-838" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Illustrasjon-810x1024.jpg" alt="" width="584" height="738" /></a></p>
<p style="text-align: center"><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Nautilus.jpg"><img class="aligncenter size-large wp-image-839" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Nautilus-1024x733.jpg" alt="" width="584" height="418" /></a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/02/11/torgeirs-o-fagsbok-skryt-av-noe-da-vel/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Pirumbanken anno sent 1600-tall?</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/02/05/pirumbanken-anno-sent-1600-tall/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/02/05/pirumbanken-anno-sent-1600-tall/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 05 Feb 2012 22:01:01 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[NTNU]]></category>
		<category><![CDATA[Samfundet]]></category>
		<category><![CDATA[studieliv]]></category>
		<category><![CDATA[UKA]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=835</guid>
		<description><![CDATA[For oss som er underlagt arbeidslivets krav og forventninger er søndagen snart den eneste dagen i uken som står igjen til fri forskning samt annen egenutvikling. Hvor herlig er det ikke da å oppleve at et moderat alkoholkonsum dagen i &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/02/05/pirumbanken-anno-sent-1600-tall/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>For oss som er underlagt arbeidslivets krav og forventninger er søndagen snart den eneste dagen i uken som står igjen til fri forskning samt annen egenutvikling. Hvor herlig er det ikke da å oppleve at et moderat alkoholkonsum dagen i forveien kan føre til store oppdagelser.</p>
<p>For å forstå rekkevidden av mitt nyeste gjennombrudd må leseren sette seg kjapt inn i studentkoret Pirum og dets forhold til den såkalte Pirumbanken i Nidelven. Jeg lar Jon Egil Strand (Pirum-97 og -99) stå for innledningen:</p>
<blockquote><p>I 1965 ble det i forbindelse med studenteruka startet et lite kor med utspring i Trondjems studentersangforening. Dette koret ble en slik suksess at det fortsatte som en fast gruppering med navn Pirum. Årene gikk, og Pirum utviklet seg til å bli et riktig så bra kor. I 1990 var det 25-årsjubileum og en høytidelig jubileumsmiddag ble avholdt på det tidvis tørre området midt i Nidelven, rett øst for Elgeseter bro. Middagen ble en minneverdig opplevelse, og Pirum kontaktet byens ordfører Marvin Wiseth for å spørre om de kunne få anektere dette landområdet av varierende areal. Marvin var til alles overraskelse svært positiv til den muntre ideen, og i forbindelse med UKA-91 ble landområdet offisielt døpt Pirumbanken. Det hele skjedde i en flott seremoni på Trondheim torg, med stor pressedekning. I skjøtet stod det at &#8220;Pirumbanken omfatter alt land som kommer til syne når Nidelven er på sitt laveste&#8221;. <a href="http://www.underdusken.no/nyhet/2008/9/1485266/pirum-middag+i+elva">På immatrikuleringensdagen til universitetet holder nå Pirum hvert år en bedre middag på sin høyt elskede banke.</a></p></blockquote>
<p><a href="http://www.youtube.com/watch?v=x7uIjGwlV68">Pirumbanken er altså Pirums land, og vi er mer enn villige til å forsvare det med militære midle</a>r.</p>
<p>Så til siste nytt i saken: I min tråling av det gilde historieverket Norvegr kom jeg over følgende trondheimskart, tegnet etter bybrannen i 1681. Mennene bak kartet er Johan Caspar de Cicignon og Anthony Coucheron, kongens fremste menn hva gjaldt moderne byplanlegging og utformingen av militære forsvarsverk på den tiden. Det mest interessante i denne sammenhengen er selvfølgelig at Pirumbanken tydelig er tegnet inn, noe jeg ikke har sett på et kart over byen verken før eller siden.  Kan dette tyde på at Pirumbanken en gang har vært for fast grunn å regne? I så fall vil det være rimelig å utvide herredømmet til også å gjelde flo, ja, kanskje til og med kreve byggetillatelse på området i overskuelig fremtid.</p>
<p>Fortsettelse følger.</p>
<div id="attachment_836" class="wp-caption aligncenter" style="width: 541px"><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/coucheron-1681-det.jpg"><img class="size-full wp-image-836  " src="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/coucheron-1681-det.jpg" alt="" width="531" height="389" /></a><p class="wp-caption-text">Ny byplan for Trondheim etter brannen i 1681. Pirumbanken sees nederst, like til høyre for Elgeseter bro. Kilde: Statsarkivet i Trondheim.</p></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/02/05/pirumbanken-anno-sent-1600-tall/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Torgeirs O-fagsbok: Action for ingeniørspirer</title>
		<link>http://torgeir.blog.com/2012/02/03/torgeirs-o-fagsbok-action-for-ingeni%c3%b8rspirer/</link>
		<comments>http://torgeir.blog.com/2012/02/03/torgeirs-o-fagsbok-action-for-ingeni%c3%b8rspirer/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 03 Feb 2012 22:46:04 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torgeir</dc:creator>
				<category><![CDATA[O-fag]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://torgeir.blog.com/?p=829</guid>
		<description><![CDATA[En av O-fagstimenes største gleder var muligheten til å skrive det lærerinnen kalte &#8220;fantastiske fortellinger&#8221;, altså fri dikting. For min del endte det stort sett med handlingsmettede historier med sterke innslag av romfart og teknikk. Hvis vi bærer over med &#8230; <a href="http://torgeir.blog.com/2012/02/03/torgeirs-o-fagsbok-action-for-ingeni%c3%b8rspirer/">Continue reading <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>En av O-fagstimenes største gleder var muligheten til å skrive det lærerinnen kalte &#8220;fantastiske fortellinger&#8221;, altså fri dikting. For min del endte det stort sett med handlingsmettede historier med sterke innslag av romfart og teknikk. Hvis vi bærer over med den svake rettskrivingen i eksempelet under, gir teksten uttrykk for opptil flere av mine barnslige gleder; fra en forkjærlighet for tallet åtte og kreative vokalkombinasjoner &#8211; gjerne med engelsklignende klang &#8211; til klare og tydelige tidsangivelser (husk at dette var lenge før tv-serien &#8220;24&#8243; slo an). Jeg gir dessuten meg selv pluss i margen for en korrekt forståelse av avstandsbegrepet lysår, til tross for at den omtalte farten er en fysisk umulighet. U-båtscenen er ganske sikkert inspirert av legotemaet <a href="http://www.brickset.com/browse/themes/?theme=Aquazone">&#8220;Aquazone&#8221;</a>, som var svært populært håndskrivende stund. Forøvrig finner jeg et fint driv i fortellingen, kanskje med unntak av en håndfull altfor krappe svinger her og der i handlingen. God lesing!</p>
<p><span id="more-829"></span></p>
<p><em>Idag skal romfergen A-18 skytes ut fra NACIONAL united utskytingsbase. Målet er å finne den sjeldne acticus nodicus (bildet) som bare finnes på actiuylys en uoppdaget planet. Men klokken er bare 14.35 så det er 25 min. igjen til oppskytning.</em></p>
<p style="text-align: center"><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Romhistorie-1.jpg"><img class="aligncenter size-large wp-image-830" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Romhistorie-1-742x1024.jpg" alt="" width="409" height="564" /></a></p>
<p><em>Jeg holt netopp på sikkerhetssjekke raketten, det er mye styr med bensin og olje og sånn. Men det rare er de har taimet alt samment: kl. 14.30 hvar det olje fyll og kl. 14.39 hvar det bensinfyll O.S.V. Men nå er alt klokk 14.45 ha det så lenge. 5 min. senere: hei igjen! Nå er jeg på vei inn i rakketen&#8230; Oi klokken er 14.50 nå må jeg skynde meg inn i cocpiten, så kan nedtellingen bare beggynne. 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 TAKE OFF! svossssj i et hav av røyk forsvant rakketten opp i verdensrommet i en fart av 2000 lysår i sekundet. </em></p>
<p style="text-align: center"><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Romhistorie-2.jpg"><img class="aligncenter size-large wp-image-831" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Romhistorie-2-742x1024.jpg" alt="" width="409" height="564" /></a></p>
<p><em>Da klokka hvar 17.00 landet vi på activylys vi så oss rundt men ingen acticus nodicus og se men da vi så nermere på vannet hvar det vann med farge i Rødt, Gult, blådt acticus greia levde under vann vi fant mini U-båten jeg klatret inn og dukket. Da jeg&#8230;ops jeg møtte en rar fisk (bildet) den svømte rundt planten og &#8220;voktet&#8221; den. </em></p>
<p style="text-align: center"><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Romhistorie-3.jpg"><img class="aligncenter size-large wp-image-832" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Romhistorie-3-742x1024.jpg" alt="" width="409" height="564" /></a></p>
<p><em>jeg kjørte nermere plystret plystret den og noen stein falt ned BOM! KRASJ! sa det og planten ble mos jeg svømte opp igjen og så på det moste u-båt vraket med den teite fisken som burde grilles. men da jeg så at drakten var den full av gørr og mellom gørret var en liten farge sprakende plante OBOY det er acticusen som fulgte med i en misforståelse. Da jeg var på vei inn i raketten igjen kom et kometangrep æsj og dobbeltæsj. men da jeg hadde strevd meg gjennom verdensrommet igjen og landet på basen (heldivis!)</em></p>
<p style="text-align: center"><em><a href="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Romhistorie-4.jpg"><img class="aligncenter size-large wp-image-833" src="http://torgeir.blog.com/files/2012/02/Romhistorie-4-714x1024.jpg" alt="" width="409" height="586" /></a><br />
</em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://torgeir.blog.com/2012/02/03/torgeirs-o-fagsbok-action-for-ingeni%c3%b8rspirer/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

