1. Saueklipping
Fantasifull tegning. Den forteller i grunnen alt.
Gjør den nå egentlig det?
2. Eidsvold bruk
Riktignok skal Eidsvoll bruk pusses opp til grunnlovsjubileet. Men det blir antagelig ikke i tråd med mine visjoner.
3. Russebil
Noen vil si jeg hadde vel høye forventninger til russetiden. Men hvem har ikke det?
Det beste med å gå på skolen var at jeg fikk skryt for alt mulig rart.
Kanskje flaks for meg at jeg tilfeldigvis likte å gjøre ting som skolen satte pris på?
Blindern får meg til å stille spørsmål. I utgangspunktet er det en god ting. Universitetet er opprettet nettopp for å stille de riktige spørsmålene, utarbeide de gode problemstillingene, og ikke minst svare på dem etter beste evne. Ofte er det første vel så vanskelig som det siste. De virkelig interessante spørsmålene har en lei tendens til å dukke opp når du minst venter det, og handler gjerne om helt andre saker enn pensum skulle tilsi. For eksempel på vandring gjennom universitetsområdet. Dette er mine spørsmål til campus Blindern:
Lærerinnen så med bekymring på tegningen. Han var jo stort sett en grei og pliktoppfyllende gutt. Og nå dette. Det var kanskje den mest voldsforherligende tegningen hun hadde sett hittil i år. Verst var likevel den åpenbart grunnløse påstanden om at verket var basert på fakta. Hadde gutten gått fra forstanden? Kanskje kunne hun se referanser til populære filmer som Star Wars og Terminator i planetnavnene, men plasseringen var like fullt riv ruskende gal. De hadde da vitterlig snakket om solsystemet i timene? Og tanksen – hvor kom den fra? Lærerinnen hadde vel aldri spilt gjennom level 1 i UN Squadron for Super Nintendo.
Et dilemma oppstod: Hva i all verden skulle hun skrive i margen? Tross alt var det et nitidig arbeide som var utført, umoralsk eller ei.Heldigvis visste lærerinnen råd. Hun trengte verken skryte av krigsscenen eller såre gutten ved å ta motivet ille opp. Kommentaren på motsatt side lød ganske enkelt:
Svært detaljert
…årets romjulsaktivitet er bygging av barndomshjemmet i lego. Venner og kjente kan kanskje til og med kjenne igjen personene på bildene.
I anledning lanseringen av Knotvangs kommunale blogg henter vi idag ut et minne om min egen hjembygd fra o-fagsboka – for hjemme er som kjent der hjertet er.
Øyer kommunes våpen er forøvrig ei hærder. Fra kommunens hjemmesider:
Hærdera er en ring av tre – helst einer – som ble brukt til å feste og stramme et reip rundt ei bør eller over et lass. Mer overført har hærdera funksjon som feste, som et hjelpemiddel til å binde sammen, aktualitet som motiv for en kommune.
Hvem trodde vel ikke som liten gutt
At livet begynner når skolen tar slutt
Men lære gjør du så lenge du lever
Særlig hvis du får egne elever
Heldigvis går det alltid et tog
Når jeg blir stor vil jeg kanskje bli fårsker fordi det er gøy å fine ut ting,
Detektiv fordi det er fint og fine ut ting.
Romfarer fordi det er fart og spening i jobben.
Siden jeg begynner å bli ferdig som Teach First-kandidat må jeg snart ta stilling til hva jeg skal gjøre fra høsten av. Det er ikke så lett å avgjøre hva jeg har mest lyst til å drive med. Jeg er utdannet sivilingeniør og lærer, har ledet kulturfestival og sittet i styret for Ungdommens kulturmønstring, synger i kor, spiller gitar, skriver og gjør standup. Som dere ser av tegningen i o-fagsboka mi fra barneskolen har jeg dessuten et ikke ubetydelig ambisjonsnivå. Noen med tips til jobber som passer for meg?
PS. Jeg liker fortsatt å finne ut ting.
Når du jobber som lærer er det ikke fritt for at du tenker tilbake på din egen skolegang, at noe faktisk var bedre før, eller i det minste at du selv var hakket mer ivrig i tjenesten enn facebookgenerasjonen. Slike opplevelser har begrenset nytteverdi all den tid de bare er gjort av undertegnede for lenge siden. Som barn og ungdom har du et ganske annet verdensbilde enn de voksne, enten det skyldes manglende erfaring eller ufullstendig kognitiv utvikling.
Det som utvilsomt var bedre før er at vi la masse arbeid ned i skolebøkene våre, og da spesielt O-fagsboka. Orienteringsfag, altså samfunnsfag og naturfag i ett, har for lengst havnet på fagdidaktikkens skraphaug, men vi som fikk gleden av å bivåne denne Pandoras eske av et skolefag fra orkesterplass føler etter sigende en viss nostalgi knyttet til emnet. Det har sågar blitt skrevet både bøker og laget radioprogram rundt fenomenet.
